Regjeringen får utredet blå resept på hormonterapi for alle kvinner. – Det er gode nyheter, mener initiativtaker for Norske Menopause Foreningen, Alexandra Solheim som likevel ikke ser grunn til å lene seg tilbake.
Initiativtaker for Norske Menopause Foreningen Alexandra Solheim (51), håper at kvinner i overgangsalder som henne, nå vil bruke alle de virkemidler som finnes i demokratiet for å påvirke. Slik som foreksempel å samle seg i en offentlig interesseforening, og slik stå sterkere sammen i krav om politisk gjennomføring av løfter.
Nå gjelder det
– Behovet for økt bruk av hormonterapi og for utskriving på blå resept, har vært dokumentert tidligere i Kvinnehelserapporten lagt frem for Stortinget i 2023, og tatt opp på ny i sittende regjerings kvinnehelsestrategi fra -24. Men de politisk uttalte behovene har ikke ført til økonomisk uttelling i statsbudsjettet, konstaterer Solheim.
Solheim (51), er klar på at hormonterapi må bli tilgjengelig for alle kvinner på blå resept, og ikke bare noen.
– Det er gode nyheter at helseministeren har bestilt en rapport som skal leveres i mars på hvorvidt man skal tilby alle kvinner blå resept på testosteron, østrogen og progesteron. Dette bare bekrefter at helseministeren har vært informert, men dette er jo et valg år, og da gjelder det å presse på fra vår side uansett gode nyheter, sier Solheim. Se også hennes kommentar i Kvinneresepten her (i sakens kommentarfelt)
Stiftet menopauseforening: Arbeide politisk
Norske Menopause Forening ble registrert i Brønnøysundregistrene mars -24, og i foreningsregistreringen står det et uttalt mål om å arbeide politisk for å få bedre helsetilbud, forskning og livskvalitet for kvinner i forskjellige faser av overgangsalderen: perimenopause, menopause, postmenopause og kirurgisk menopause. Foreningen ble fra desember- 24 del av Kvinnehelsealliansen.
-Jeg startet foreningen sammen med min søster Ciara Victoria Solheim. Dette fordi vi møter leger som ofte ikke tilbyr hormonerstatning – ofte på grunn av utdaterte tilnærminger. Vi mener at mer utbredt bruk av erstatningshormoner vil føre til mindre lidelse, bedre livskvalitet og bedre innkjøpsvilkår på innkjøp av hormoner på verdensmarkedet. En god overgangsalder er også avhengig andre faktorer som søvn, diett, trening og en form for avspenning. Det finnes en mengde kunnskap som kan omsettes direkte til praksis, erfarer Solheim. Hun mener det er mørketall på hvor mange som faktisk har utfordringer grunnet menopause.
-Tallene om at over to tredjedeler av kvinner opplever menopausale symptomer, og at omtrent én tredjedel har så tunge symptomer at det påvirker arbeidsdeltakelsen, er ofte siterte estimater i internasjonale studier og metaanalyser. For eksempel har flere studier publisert i tidsskrifter som Maturitas og Climacteric vist at ca. 70–80 % av kvinner rapporterer overgangsalder relaterte symptomer, mens rundt 30 % rapporterer symptomer av en slik alvorlig grad at de kan gå utover daglig funksjon og arbeidsdeltakelse. Her er det mørketall fordi mange er ikke klar over egne symptomer og effekten den har på kroppen, mener Solheim.
Vil utvide styret og forbereder årsmøte
Alexandra Solheim har også erfart utfordringene endometriose medfører i et helsevesen som ikke er tilpasset kvinnehelse.
-Erfaringene som for meg inkluderer å bli satt i kirurgisk menopause, har gitt meg helsemessige begrensninger. På min fritid har jeg det siste året utført gratis foreningsarbeid for at andre kvinner skal slippe å gjennomgå det samme som meg, sier Solheim som også opprettet facebookgruppen Norsk Menopauseforening. Denne har gjennom året opparbeidet seg 311 følgere.
-Jeg forbereder nå årsmøte i foreningen og vil få utvide styret. Jeg oppfordrer alle kvinner med samme mål som oss i den norske menopauseforening, å samle seg. Da kan vi få mer makt, og ha mer påvirkning på det politiske systemet, konstaterer Solheim.
-I dag er er foreningen medlem av Kvinnehelsealliansen som har kontaktpunkt inn i et brukerutvalg for regjeringen, og vi skal delta med Sanitetskvinnene på Arendalsuka ved Samfunnsteltet, forteller Solheim videre. Hun roser Norske Kvinners Sanitetsforening for den jobben de har gjort over år for å sette kvinnehelse på dagsorden, og håper selv å bidra positivt. Også via sitt yrke.
Lidelsen førte til noe godt
51-åringen er senior UX-designer innen KI for Intellectual Labs AS og jobber med Ambr Institutt. Dette for å realisere en medisinsk plattform som skal være et redskap for persontilpasset og forebyggende medisin til støtte for fastleger.
-Det var min egen lidelse og smerter som førte meg til å søke løsninger – ved å tilegne meg kunnskap, bygge nettverk og delta på medisinske konferanser for å finne ut hvordan jeg kunne bedre helsen min. For nesten to år siden, den 8. mars, dro jeg på en KI-konferanse i Oslo, der jeg var aktivt på jakt etter metoder for å motvirke bias i KI for endometriose og menopause. Under en spørsmål- og svar-seanse om hvorfor kvinner faller ut av arbeidslivet, svarte jeg tydelig at det for mange handlet om overgangsalderen og mangel på helsetilbud! Da kom jeg i kontakt med nåværende arbeidsgiver som møtte meg med forståelse og interesse. Dette fordi de var også interessert i å løse noen av de samme utfordringene, sier Solheim.
Mellom to stoler
-I dagens helsevesen ser vi at kvinner ofte faller mellom to stoler, fordi fastlegene anser hormonterapi som en oppgave for spesialister. Dette hindrer mange kvinner i å få den nødvendige behandlingen innen rimelig tid. Fastleger bør ha denne kunnskapen også siden det endokrinologiske system er nøkkelen til å forstå kvinnehelse, som er relevant for 50% av befolkningen! Så er det også viktig å understreke at hormondoseringen ikke kan standardiseres for alle. Behandlingen må tilpasses den enkelte kvinnes symptomer, erfarer Solheim. Hun mener også det er mangel på tilstrekkelig erfaring og rutiner for blodprøvetaking og monitorering av relevante blodmarkører.
– Dette er verktøy som er essensielt for å gi forebyggende, individuelt tilpasset hormonbehandling. Men man må også satse på mer forsking og mer femtech (kvinne teknologi), spesielt utvikle og forske på kontinuerlig monitorering som har potensial til å forbedre redskaper i praksis, og gi kvinner kunnskap om hormoner slik at de kan lære seg selv bedre å kjenne. Vi har et kunnskapsgap innen kvinnehelse, konstaterer den engasjerte Holmestrand-kvinnen i Norske Menopause Forening.
Tok seks år å få diagnosen
I Dagsrevy-innslaget fredag 22. februar, gir den norske kvinnen Tone Høysæter et innblikk i hvor forringet helsen kan bli allerede i perimenopause i førtiårene. Hun slet seks år med å finne rett diagnose. Overgangsalderen fikk ikke én tanke. Den ble oppdaget ved en tilfeldighet da hun ble henvist til gynekolog, går det frem av dagsrevy-innslaget. Så kom vendepunktet. Hun fikk tilbudt hormonbehandling. Høysæter forteller på Dagsrevyen at det kun tok litt over et døgn før hun fikk positiv effekt i form av en hel natts søvn, og at hodepinen som hun var sykmeldt med i seks år, ble borte.
Gynekologspesialist: Snakket for lite om overgangsaldersymptom
NRK har videre innhentet faglig ekspertise; spesialist i gynekologi Inger Øverlie på den private klinikken Medicus til å uttale seg om overgangsalder.
-Hetetokter er kardinalsymptomet, men det er mange andre symptomer i tillegg. De har vi vært lite oppmerksomme på og snakket lite om. Mange klager over hjernetåke. De husker ikke og finner ikke ord. De er ukonsentrerte på jobb. De føler seg nedstemte og tunge. De kjenner seg ikke igjen, uttaler Øverlie, som erfarer at Høysæter bare er en av mange med utfordringer som også kan innebære andre symptomer som foreksempel slitenhet, kort lunte og manglende sex-lyst.
Legespesialist: Avviser at hormonbehandling er farlig
Øverlie uttaler på Dagsrevyen fredag at kvinner har lidt seg gjennom overgangsalderen i tyve år uten grunn, og avviser at hormonbruk er farlig, slik mange konkluderte etter en amerikansk studie i 2002.
– Nei, jeg tør å si det det så sterkt. Vi bruker naturlige bioidentiske hormoner, i forhold til p-pille østrogen, som er syntetisk. Det vi gir transdermalt, altså via et plaster, gel eller spray, går rett inn i blodet på samme måte som østrogenet vi produserer i eggstokkene. Det blir også tatt opp i blodbanen, og gir få eller ingen bivirkninger, sier Øverlie til NRK Dagsrevyen.
Helseminister: Forventer tiltak på hva vi kan gjøre
Dagsrevy-reporteren spør deretter helseminister Vestre om ikke alle kvinner bør få hormonbehandling på blå resept.
-Det er det vi nå har bedt de beste fagpersonene om å utrede. Jeg imøteser rapporten vi får 1.mars. Jeg forventer tiltak på hva vi kan gjøre for å bedre tilbudet til kvinner i overgangsalderen. Hvordan vi får ut hormonbehandling bedre, svarer Vestre.
Se NRK-nettsaken om Tone Høysæter her
Kom gjerne med innspill til saken i kommentarfeltet under. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn. Kommentarfeltet redigeres etter Pressens Vær Varsom plakat. Det vil blant annet si at personangrep ikke publiseres. Heller ikke innlegg som kan forstås som ren produktmarkedsføring . Skulle det foreligge påstander mot institusjoner, bedrifter eller tilsvarende, så settes innlegget på vent inntil Kvinneresepten.no har fått innhentet tilsvar fra respektive.
Jeg har det siste året fått erfare hvor viktig det å få hormonbehandling kan være for oss kvinner! Jeg var da 47 år, trodde seriøst jeg var begynt å bli dement, hadde hjernetåke, fikk migreneanfall med aura (noe jeg aldri hadde hatt), depresjon, nedstemthet og søvnløshet var blitt min hverdag! Jeg hadde IKKE hetetokter, derfor falt det meg ikke inn at det kunne være perimoenopausen som var kommet… Jeg begynte å lese på nett og i blogger om temaet, og brikkene falt på plass. Fikk time hos fastlegen, som henviste meg til gynekolog. Det ble redningen for meg, startet med østrogenplaster, og fikk et nytt liv!
Mangelen på preparatet gjorde meg stresset, siden det virket så bra! Fikk heldigvis kjøpt synonympreparat, som har berget meg, dog er disse dyrere. Mye penger å bruke for å berge helsa si, og jeg føyer meg inn i rekken av kvinner som ønsker denne hjelpen på blå resept! Det er så viktig, at ALLE kvinner kan få mulighet til denne hjelpen når de trenger det!