Kvinner har lenge fortalt om manglende hjelp, varierende fastlegekunnskap og prøving og feiling i møte med blant annet overgangsalder. Legeforeningen ved president Anne-Karin Rime uttaler i sitt høringssvar til NOU kvinners arbeidshelse, at det trengs mer kunnskap og ikke sykeliggjøring av naturlige livsfaser. Foto:Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff
Bente Milde
16.juni 2026 «Vi trenger mer kunnskap om sykdommer og symptomer bare kvinner kan få, sykdommer kvinner får oftere enn menn og om sykdommer hvor kvinner får andre symptomer enn menn. Hjertesykdom er et godt eksempel: manglende kunnskap om kvinnespesifikke symptombilder kan føre til forsinket diagnose og behandling», skriver Den norske legeforening i høringssvaret til NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak.
Fakta: NOU 2025:5 Kvinners arbeidshelse
- NOU 2025:5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak er fortsatt under behandling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Norge.
- Utredningen ble sendt på høring 7. mai 2025, med høringsfrist 9. oktober 2025.
- Formålet med NOU-en er å gi mer kunnskap og foreslå tiltak som kan bedre kvinners arbeidshelse, arbeidsmiljø og tilknytning til arbeidslivet.
- Utvalget ble oppnevnt 8. mars 2024, ledet av Nina Tangnæs Grønvold, og leverte utredningen 1. april 2025.
- Det har kommet inn 94 publiserte høringsuttalelser til saken
Knapt vitenskapelig undersøkt
Samtidig konstaterer legeforeningen at hvilke arbeidsmiljøfaktorer som har betydning for kvinners arbeidstilknytning under hormonelt styrte faser som menstruasjonssyklus og overgangsalder, knapt er vitenskapelig undersøkt.
«Legeforeningen vil berømme Kvinnearbeidshelseutvalget for en omfattende og grundig rapport som på en helhetlig måte belyser et viktig samfunnsproblem. Arbeidshelse for kvinner er avgjørende både for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet. Vi støtter utvalgets hovedkonklusjon om at det trengs en nasjonal satsing på kvinners arbeidshelse», uttaler legeforeningen. De påpeker samtidig at flere satsingsområder i rapporten ikke er nye, men allerede ligger i lov og avtaleverk.
» Bedre etterlevelse av eksisterende regelverk ville i seg selv kunne gitt betydelig bedring», konstaterer de.
Kvinner etterlyser relevant legehjelp
Kvinneresepten.no har tidligere omtalt hvordan kvinner i arbeid selv beskriver møtet med overgangsalder og helsetjenesten.
I mars 2025 fortalte naturmedisiner og kostholdsveileder Helen Kranstad Aasrud om stor pågang i Facebook-gruppen «Overgangsalder – En glad kropp». Ifølge Aasrud hadde over 15 000 kvinner søkt seg inn i gruppen.
Hun beskrev et stort behov for mer kunnskap, særlig om hormoner, og fortalte at mange kvinner opplever å ikke komme i mål med hormonbehandling.
– Jeg ser masse prøving og feiling gjort på egen hånd, sa Aasrud til Kvinneresepten.no.
Aasrud mente også at fastleger burde hatt mer kunnskap om overgangsalder og bedre oppfølging når kvinner settes på legemidler.
Kvinneresepten.no har også intervjuet forsker og spesialist i allmennmedisin Marianne Natvik etter at informasjonen om overgangsalder på Helsenorge.no ble oppdatert i mars.
Natvik sa i intervjuet at kunnskapen hos fastleger vil variere, men at overgangsalder er noe fastlegen skal kunne bidra med. Hun anerkjente også erfaringene fra kvinner som forteller at de ikke har fått hjelp.
– Det er ikke slik vi vil ha det, sa Natvik til Kvinneresepten.no.
Legeforeningen: Bort fra sykeliggjøring
Legeforeningens høringssvar understreker at naturlige livsfaser ikke må sykeliggjøres.
«Tiltak må utformes slik at de støtter kvinners arbeidstilknytning uten å sykeliggjøre normale livsfaser», skriver foreningen som mener at det er en stor styrke ved den foreliggende rapporten at den løfter frem kvinners biologi og livsfaser som en del av arbeidshelsen, samtidig som den peker på at kunnskapsgrunnlaget fortsatt er mangelfullt.
Foreningen skriver at det er nødvendig å utvikle mer kunnskap, bedre tilrettelegging og en normalisering av biologiske prosesser i arbeidslivet.
«Som nevnt har det vært forsket lite på hvilke arbeidsmiljøfaktorer som har betydning for kvinners arbeidstilknytning under hormonelt styrte faser som menstruasjonssyklus og overgangsalder. Til nå har dette vært utelatt fra det tradisjonelle HMS-arbeidet, med unntak av graviditet og amming. Reproduksjonsrelaterte utfordringer, som gjentatte spontanaborter eller ufrivillig barnløshet, har i stor grad gått under radaren i arbeidslivet, og sykefravær knyttet til dette forsvinner i den generelle statistikken. Legeforeningen mener det er nødvendig å utvikle mer kunnskap, bedre tilrettelegging og en normalisering av disse prosessene i arbeidslivet. Tiltak må utformes slik at de støtter kvinners arbeidstilknytning uten å sykeliggjøre normale livsfaser. Gravide bør i større grad tilbys tilpassede oppgaver fremfor sykmelding, og arbeidsgivere må få kunnskap og verktøy til å tilrettelegge bedre i overgangsalder».
Vil styrke fastlege, bedriftshelsetjeneste og NAV-samarbeid
Legeforeningen trekker frem fastlegene som nøkkelaktører i sykefraværsarbeidet. Foreningen mener samarbeidet mellom fastleger, bedriftshelsetjenesten og NAV bør styrkes.
I høringssvaret ber Legeforeningen også om midler til følgeforskning på tiltak som kan styrke sykefraværsoppfølgingen. Foreningen mener fastlegenes kunnskap om pasienter og sykmeldte bør brukes bedre for å hjelpe kvinner med å opprettholde arbeidstilknytning ved sykdom eller redusert funksjon.
Bedriftshelsetjenesten trekkes også frem som en viktig aktør. Legeforeningen mener BHT-personell bør få obligatorisk opplæring i kvinners arbeidshelse, inkludert svangerskap og overgangsalder.
Ber om forskning og finansiering
Legeforeningen støtter forslagene om styrket forskning og bedre datagrunnlag om kvinners arbeidshelse.
Foreningen mener eksisterende registre bør utnyttes bedre, og at meldeordningen for arbeidsrelatert sykdom bør forenkles. Formålet er å få bedre kunnskap om hva som påvirker kvinners arbeidshelse og arbeidstilknytning.
Legeforeningen skriver også at flere av tiltakene i NOU-en vil kreve statlig finansiering. Uten finansiering mener foreningen at forslagene kan bli stående som gode intensjoner uten reell gjennomføring.
Bente Milde er medlem av Norsk Menopauseforening. Kvinneresepten.no er et uavhengig organ som redigeres etter Pressens Vær Varsom Plakat. I kommentarfeltet under kan du gi innspill til saken. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn.