Et forslag fra SV om å øke minsteinnskuddet i obligatorisk tjenestepensjon fra 2 til 4 prosent ble stemt ned i Stortinget. SV, Rødt og MDG mener dagens ordning rammer lavtlønte i kvinnedominerte yrker som varehandel, hotell, restaurant og frisørbransjen, og at arbeidsgiversiden ikke har løst problemet.
Bente Milde
7.juni 2026 Stortinget behandlet 28. mai representantforslaget fra Marian Hussein og Ingrid Fiskaa fra SV om at «arbeidsfolk skal ha god pensjon». Hovedforslaget var å øke pensjonsinnskuddssatsen i obligatorisk tjenestepensjon til minimum 4 prosent. Forslaget ble fremmet av SV, Rødt og MDG, men ble nedstemt med 86 mot 15 stemmer.SV og Rødt fikk heller ikke flertall for forslag om at overtidsbetaling og tillegg skulle være pensjonsgivende i obligatorisk tjenestepensjon, eller for å innføre obligatorisk uførepensjon. Disse forslagene ble stemt ned med 90 mot 10 stemmer.
SV peker på kvinner i lavtlønnsyrker
I debatten trakk Marian Hussein fram at forskjellene i tjenestepensjon følger bransje og inntekt. Hun viste til at finans, forsikring, olje, gass og kraft har langt høyere innskudd enn varehandel, hotell, restaurant og frisørbransjen. Ifølge Hussein ligger sistnevnte bransjer rundt 2,4 til 2,6 prosent, mens de førstnevnte ligger mellom 6 og 7 prosent.
Hussein pekte særlig på at mange av dem som rammes, jobber i fysisk krevende yrker, ofte deltid, og i bransjer med mange kvinner, mange uorganiserte og svakere tariffdekning.
– Dette er folk som allerede tjener for lite, og som jobber i stillinger med høy fysisk belastning, sa Hussein i stortingsdebatten.
Rødt: Trippel urettferdighet
-For min egen del vil jeg henlede oppmerksomheten på den triple urettferdigheten som er i dette systemet, innledet Mimir Kristjànsson (R).
– Det er 600 000 arbeidsfolk som har lovens minstesats i obligatorisk tjenestepensjon, på 2 pst. Hvem er disse arbeidsfolkene? Jo, for det første er de i all hovedsak overrepresentert i grupper som sliter seg ut i arbeidslivet. De som har den laveste satsen, er også de som har de tøffeste arbeidsforholdene, der risikoen er størst for å bli ufør, der risikoen er størst for at man ikke kan velge å jobbe lenger, fordi man tvinges ut av arbeidslivet. Det er folk som har langt hardere og mer anstrengende jobber enn det vi her inne har. For det andre: Dette er lavlønnsgrupper. Det vil si at lønnen det beregnes en prosent av, er vesentlig lavere enn lønnen til de høylønnsgruppene som har mer behagelige jobber. Med andre ord taper de først fordi de må gå av tidligere, og så fordi de har lavere lønn. Så kommer den tredje urettferdigheten: På toppen av det hele har de en lavere prosentsats enn det mange andre i arbeidslivet har. Mens det i mange yrker med god organisasjonsdekning og sterk forhandlingskraft er vanlig å ha OTP oppe i 4 pst., er det i andre yrker vanlig å ha det halve, nede på 2 pst. Hvis man da i tillegg er lavtlønt, betyr OTP-en svært lite. Når man i tillegg har fått så enorme svekkelser av folketrygden gjennom pensjonsreformen, betyr det at veldig mange lavtlønte arbeidsfolk sitter igjen med en pensjon som det i praksis ikke er mulig å leve av. Derfor støtter vi i Rødt dette representantforslaget, sa han.
Tre partier, tre ulike begrunnelser for nei
Selv om Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre alle endte med å si nei til SVs forslag, begrunnet de motstanden ulikt.
Fremskrittspartiet la vekt på at økt obligatorisk pensjonssparing ville bety høyere kostnader for arbeidsgivere, og advarte mot lavere lønnsvekst, færre ansatte og svekket konkurranseevne. Frp beskrev økt pensjonsinnbetaling som «utsatt lønn» og argumenterte for at folk i større grad selv bør kunne disponere pengene sine her og nå. Partiet mente løsningen heller ligger i lavere skatter, flere i jobb og et sterkere næringsliv.
Høyre delte bekymringen for at enkelte grupper kan komme dårlig ut med svak pensjonsopptjening. Likevel mente Høyre at en dobling av minstesatsen ikke burde vedtas nå. Begrunnelsen var at pensjonssystemet er komplekst, og at endringer må utredes grundig, skje i dialog med partene i arbeidslivet og vurderes i de ordinære budsjettprosessene. Høyre åpnet også for at en eventuell endring måtte skje gradvis.
Arbeiderpartiet la mest vekt på ansvarlig prosess og partssamarbeid. Partiet viste til at det tidligere har styrket pensjonsrettighetene, blant annet gjennom pensjon fra første krone i 2022, men mente at nye endringer i obligatorisk tjenestepensjon må utredes etter utredningsinstruksen, drøftes med partene i arbeidslivet og ses i sammenheng med budsjettet. Ap sa altså ikke nei ved å avvise målet om bedre pensjon, men ved å avvise SVs konkrete forslag som et vedtak her og nå.
Hussein: Arbeidsgiversiden har ikke løst problemet
Finansminister Jens Stoltenberg viste til at arbeidsgivere i privat sektor i dag minst må spare 2 prosent av den ansattes lønn til alderspensjon, og at gjennomsnittet ligger rundt 4 prosent. Han opplyste også at om lag 40 prosent av bedriftene har minimumsordningen, og at en økning derfor ville gi økte pensjonsutgifter for disse.
Stoltenberg sa at regjeringen er åpen for å forbedre ordningen, men at endringer må utredes og skje i samråd med partene i arbeidslivet. Hussein svarte at en samlet fagbevegelse, ifølge henne, allerede har bedt politikerne ta ansvar fordi arbeidsgiversiden ikke har løst problemet.
Til slutt vedtok Stortinget komiteens innstilling om at representantforslaget ikke skulle vedtas. Det skjedde med 83 mot 16 stemmer. SV, Rødt og MDG varslet at de ville stemme imot innstillingen.
Her kan du lese hele stortingsdebatten
Bente Milde er medlem av Norsk Menopauseforening. Kvinneresepten.no er et uavhengig organ som redigeres etter Pressens Vær Varsom Plakat. I kommentarfeltet under kan du gi innspill til saken. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn.