Manglende kunnskap om kvinnehelse gjør at kvinner, også dem med overgangsplager ikke får riktig hjelp – verken i arbeidslivet eller i NAV-systemet. Samtidig ber både storbedriften Nordea og SMB Norge om tydeligere lovverk og konkrete krav til arbeidsgivere.
-Det ser ut som at helse- og omsorgskomiteens forslag er ganske uambisiøst på vegne av alle de som lever med typiske kvinnehelsesykdommer. For eksempel går ikke komiteens flertall inn for hormonbehandling for overgangsplager på blå resept. Det synes vi er kritikkverdig, sier Åsne Solberg, jurist og fagrådgiver i JURK (Juridisk rådgivning for kvinner).
Hun gjennomgår nå det som nå er helse og omsorgskomiteens innstilling for et et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen. Før denne behandlingen har politikerne mottatt innspill fra JURK, og 20 andre organisasjoner, bedrifter og aktører. Kvinneresepten.no har sett nærmere på disse.
Mellom to stoler
Juridisk rådgivning for kvinner peker på at manglende forskning og svakt kunnskapsgrunnlag innen kvinnehelse gjør at mange kvinner blir stående uten tydelige diagnoser eller forklaringer på plagene sine. Symptomer som ofte rammer kvinner, beskrives som «vage» eller «sammensatte», og resultatet er at reelle helseutfordringer lettere bagatelliseres, overses eller feiltolkes.
-Det får direkte følger både i arbeidslivet og i møte med Nav, påpeker Solberg som har utformet høringsuttalelsen sammen med saksbehandlerne Frida Ravnkleven Tøndel, Selma Bakken og Mia Hynne.
Organisasjonen yter juridisk bistand til klienter innen blant annet arbeids- trygd- og diskrimineringsrett, og har på bakgrunn av erfaringene med disse sakstypene etablert et eget rettspolitisk prosjekt om kvinnehelse. En viktig del av prosjektet handler om å kommunisere at mangelfull forskning på kvinnehelse har en juridisk slagside.
– Vi ser at mange kvinner får lite forståelse og begrenset fleksibilitet på arbeidsplassen fordi plagene deres omtales som diffuse og vage fra leger og annet helsepersonell. Men grunnen til at helsevesenet har lite kunnskap om kvinnehelse er blant annet at det er et etterslep i forskning og kompetanseheving om helseproblemer som typisk rammer kvinner. Når kvinnelige arbeidstakere ikke får en diagnose eller en medisinsk forklaring på helseplagene de lever med, er konsekvensen ofte at de ikke får tilbud om behandling. For mange blir det også vanskelig å stå i arbeid. Når arbeidsgiver ikke forstår hva som skjer, blir det jo vanskelig å få nødvendig tilrettelegging. Konsekvensen er at kvinner gradvis kan falle ut av arbeidslivet, selv om de egentlig ønsker å fortsette å jobbe, sier Hynne.
Passer ikke rettslige kriterier
JURK peker samtidig på at den samme kunnskapsmangelen også rammer kvinner i trygdesystemet. Kvinner kan bli stående lenge uten avklaring, eller få avslag på ytelser fordi helseplagene deres ikke passer inn i de rettslige kriteriene for sykdom og alvorlighetsgrad. Dermed blir overgangsplager og andre kvinnespesifikke eller kvinnedominerte helseutfordringer ikke bare et spørsmål om behandling, men om rettssikkerhet, arbeidsdeltakelse og likestilling.
Organisasjonen
JURK støtter derfor bedre og mer likeverdig tilgang til behandling, og understreker at dette er særlig viktig for kvinner med lav inntekt og andre som allerede står i en sårbar situasjon. I tillegg ber de om at framtidige krav til tilrettelegging i arbeidslivet må utformes med et tydelig kjønnsperspektiv.
Helseaktører etterlyser likeverdig tilgang
Legeforeningen bekrefter i sin høringsuttalelse svakhetene i helsesystemet. Foreningen mener overgangsplager fortsatt i for stor grad behandles som individuelle problemer, selv om de kan få store følger for livskvalitet, funksjonsevne og arbeidstilknytning. Legeforeningen løfter særlig fram behovet for kvalitetssikret informasjon, mer forskning og utvikling av nasjonale veiledere og enkle tilretteleggingsmodeller i arbeidslivet. De advarer også mot ustabil tilgang på legemidler og mener likeverdig tilgang til behandling må styrkes.
Den private helsetjenesteleverandøren Aleris, peker på at det hjelper lite med mer åpenhet og mer kunnskap dersom kvinner som trenger hjelp, ikke faktisk får behandling. Selskapet viser til lange ventetider i det offentlige og mener privat kapasitet må brukes bedre for å avlaste helsetjenesten. Aleris støtter også offentlig finansiering av hormonbehandling, men advarer mot å gjøre debatten for smal: Overgangsalder må møtes tverrfaglig, ikke bare med et spørsmål om medisiner.
Krever tydeligere regler for arbeidsgivere
Samtidig flyttes debatten i flere av høringsuttalelsene tydelig inn i arbeidslivet, og her kommer både Nordea og SMB Norge med klare krav om mer forpliktende styring.
Som en av Norges største arbeidsgivere skriver Nordea at overgangsalder kan gi søvnproblemer, hjernetåke, nedsatt konsentrasjon og hukommelse som over tid påvirker arbeidsprestasjon, produktivitet og tilstedeværelse. For selskapet handler dette ikke bare om den enkeltes helse, men om sykefravær, innovasjon, kompetansetap og risiko for konflikter og diskrimineringstvister.
Nordea peker på flere konkrete mangler i dagens system: Det finnes ikke gode nok nasjonale retningslinjer, forventningene til arbeidsgivere er uklare, og næringslivet mangler implementerte policies og strategier. Derfor ber banken om tydeligere nasjonale føringer.
Blant forslagene Nordea løfter fram, er nasjonale faglige retningslinjer, sterkere kompetanseheving og en tydeligere plassering av overgangsalder i arbeidsmiljøloven. De foreslår at overgangsalder eksplisitt bør nevnes under arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, slik at kravene til vurdering, dokumentasjon og tilpasning blir klarere. I tillegg ønsker de veiledning i HMS-regelverket, økonomiske insentiver til bedrifter som satser på tilrettelegging, og mer systematisk rapportering av effekt.
– Veiledere er ikke nok
Der Nordea ber om tydeligere lovverk og nasjonale regler fra perspektivet til en stor arbeidsgiver, advarer SMB Norge som organiserer små og mellomstore bedrifter mot at politikerne nøyer seg med gode råd og løse anbefalinger. De understreker at veiledere alene ikke er nok. Dersom nye forventninger til kvinnehelse og overgangsalder bare ender som anbefalinger uten strukturell forankring, flyttes ansvaret i praksis ned til enkeltledere og enkeltansatte som verken har tid, kompetanse eller handlingsrom til å håndtere det, anfører de i sin høringsuttalelse.
Med dette som bakgrunn ber SMB Norge om at kvinnearbeidshelse bygges inn i styringssystemer, kompetansekrav, arbeidsmiljøstandarder, infrastruktur og måleparametere. Poenget deres er klart: Dette må ikke bli individuell tilrettelegging som må forhandles fram fra sak til sak, men en del av selve systemdesignet i arbeidslivet.
Enhetlig signal til Stortinget
Flere andre høringsinstanser bygger opp under det samme bildet. FO, Tekna, Utdanningsforbundet og NHO Geneo støtter at overgangsalder må behandles som et arbeidslivstema og et strukturelt spørsmål. CMedical, Sanitetskvinnene, Norsk Sykepleierforbund og andre ber om mer likeverdig tilgang til behandling og bedre refusjonsordninger. Astellas etterlyser også at ikke-hormonelle behandlingsalternativer må inn i politikken, slik at kvinner som ikke kan bruke hormoner ikke blir stående uten tilbud.
Til sammen gir høringsinnspillene et tydelig signal til Stortinget: Dette handler ikke lenger bare om åpenhet eller avtabuisering. Det handler om hvorvidt kvinner skal få hjelp i tide, beholde fotfestet i arbeidslivet og bli møtt av et lov- og velferdssystem som faktisk tar helseutfordringene deres på alvor.
Her kan du lese alle de 21 høringsuttalelsene avgitt før komitebehanlingen 24.mars
Bente Milde er innvalgt som frivillig i ettårig styreverv i Norsk Menopauseforening fra august -25, og bidrar slik til foreningens arbeid med tilsvarende visjon. Kvinneresepten.no er et uavhengig organ som redigeres etter Pressens Vær Varsom Plakat. I kommentarfeltet under kan du gi innspill til saken. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn.