Norsk og finsk studie publisert i henholdsvis 2024 og 2025 konkluderte at økt brystkreftrisiko vedvarte knyttet til MHT. Oral østrogen kombinert med daglig gestagen er i den norske undersøkelsen assosiert med høyest risiko for brystkreft. Foto: Peakstock
20.mars 2026 Under NRK Dagsnytt 18-sendingen 17.mars 2026, ble det nevnt nyere norsk forskning på brystkreftrisiko. Det er i 2024 og 2025 publisert en norsk og en finsk studie som begge konkluderer at økt brystkreftrisiko vedvarer knyttet til MHT, men at det er variasjoner knyttet til type medikament. Begge undersøkelsene har hentet sine data tidligere på 2000-tallet før 2020.
Helsenorge.no er de norske helsemyndighetenes offisielle medisinske oppslagsverk for allmennheten. I kapittelet som omhandler overgangsalder, er det her listet opp mulige fordeler og ulemper med hormonterapi. Inkludert i mulige bivirkninger av hormonbehandling i overgangsalder er også de mer alvorlige oppført slik som blodpropp, hjerneslag, brystkreft og livmorkreft. Dette skriver Helsenorge.no om:
1. Blodpropp: Blodpropprisikoen er knyttet til østrogenene i hormonbehandlingen og hovedsakelig til hormonbehandling med tabletter. Når du får hormonene gjennom huden (transdermalbehandling), enten som plaster, gel eller spray, er risikoen liten
2.Hjerneslag: Risikoen for hjerneslag øker hvis du starter hormonbehandling etter du har fylt 60 år eller 10 år etter menopause. Kvinner som har startet hormonbehandling før 60 år kan fortsette med behandlingen i dialog med legen sin, der nytte og risiko har blitt vurdert. Behandling gjennom huden (transdermal) er også tryggere med tanke på risiko for hjerneslag.
3. Brystkreft er en kreftform som rammer kvinner og risikoen øker noe med hormonbehandling. Denne risikoen må veies opp mot nytte av behandling. Risikoen for brystkreft avhenger blant annet av hvor lenge du bruker hormonbehandling og hvilket preparat du bruker .
4. Livmorkreft: Østrogenbehandling stimulerer slimhinnen i livmoren og øker risikoen for livmorkreft. For å unngå dette får kvinner med livmor en kombinasjonsbehandling med østrogen og gestagen/progesteron, som motvirker denne risikoen.Hvis du har fjernet livmoren trenger du vanligvis ikke gestagen/progesteron for å beskytte mot livmorkreft. Det finnes dog unntak for kvinner som har fjernet livmoren av andre årsaker som for eksempel endometriose.
1.Den norske undersøkelsen: Menopausal hormone therapy and breast cancer risk: a population- based cohort study of 1.3 million women in Norway. Av Støer NC, Vangen S, Singh D, Fortner RT, Hofvind S, Ursin G, Botteri E. Fra 2024 med retting 2025 (https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12449439/
Hvem: Inkluderte 1 275 783 kvinner fra 45 år og oppover.
Når: Fulgt fra 2004, i en median oppfølgingstid på 12,7 år.
Metoder: Forskerne estimerte hazard ratio (HR) for BC-risiko i henhold til HT-type, administrasjonsvei og individuelle legemidler, totalt sett og stratifisert etter kroppsmasseindeks (BMI), molekylær subtype og deteksjonsmetode, med bruk av ikke-HT som referanse. Enklere forklart: Forskerne beregnet hvor stor risikoen for brystkreft var (målt som hazard ratio, HR), avhengig av hvilken type hormonbehandling som ble brukt, hvordan behandlingen ble gitt (for eksempel tabletter eller plaster), og hvilke spesifikke legemidler kvinnene brukte.
Forskernes rapporterte resultat: 1.Oral østrogen kombinert med daglig gestagen var assosiert med høyest risiko for brystkreft (HR 2,42; 95 % konfidensintervall (KI) 2,31–2,54), med legemiddelspesifikke HR-verdier fra Cliovelle®: 1,63 (95 % KI 1,35–1,96) til Kliogest®: 2,67 (2,37–3,00).
2.Vaginal østradiol var ikke assosiert med risiko for brystkreft.
3.Bruk av hormonbehandling var sterkere assosiert med luminal A-kreft (HR 1,97; 95 % KI 1,86–2,09) enn med andre molekylære subtyper, og sterkere assosiert med intervallkreft (HR 2,00; 95 % KI 1,85–2,15) enn med screeningoppdaget brystkreft (HR 1,40; 95 % KI 1,34–1,47) hos kvinner i alderen 50–71 år.
4. HR-ene for bruk av hormonbehandling avtok med økende BMI.
Forskernes konklusjon: Bruk av oral og transdermal hormonbehandling var assosiert med økt risiko for brystkreft. Sammenhengene varierte i henhold til hormonbehandlingstype, individuelle legemidler, molekylær subtype, deteksjonsmodus og BMI.
Forskernes sammendrag: Det er viktig å overvåke sammenhengen mellom bruk av hormonbehandling (HT) i overgangsalderen og risiko for brystkreft (BC) med moderne estimater, og spesielt fokusere på HT-typer og nye legemidler.
2: Den finske undersøkelsen :Update of the impact of menopausal hormone therapy on breast cancer risk. Siitonen H, Joensuu J, Savolainen-Peltonen H, Gissler M, Ylikorkala O, Mikkola TS. Eur J Cancer. 2025 May https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40107092/
Hvem: Nasjonal finsk studie. 357 928 brukere av MHT sammenlignet med 351 735 ikke-brukere. Det går ikke eksakt frem hvilke aldersgrupper som har vært inkludert.
Når: Undersøkelsen henter sine data fra perioden 1994-2019 i Finland.
Forskernes metode: I denne landsdekkende kohortstudien identifiserte vi brukere av MHT (n = 357 928) i perioden 1994–2019 fra refusjonsregisteret for legemidler, samt aldersmatchede ikke-brukere (n = 351 735) fra det nasjonale folkeregisteret. Deltakerne ble fulgt for forekomst av invasiv brystkreft ved hjelp av det finske kreftregisteret. Ujusterte risikoestimater for brystkreft ble beregnet som oddsratioer (OR) med 95 % konfidensintervaller (KI).
Forskernes rapporterte resultat: 1.I løpet av en median oppfølgingstid på 18 år og totalt 13 millioner personår, ble 23 571 MHT-brukere (6,6 %) og 17 192 ikke-brukere (4,9 %) diagnostisert med invasiv brystkreft (p < 0,001), og median diagnoseår var 2011.
2. Bruk av kun østrogen i 5–9 år (OR 1,61; 95 % KI 1,51–1,71) eller tibolon i ≤10 år (1,30; 1,02–1,67) var assosiert med lavere risikoforhøyelse enn bruk av østrogen–gestagen-behandling (EPT) i samme tidsperiode (1,82; 1,76–1,88 og 1,98; 1,91–2,06).
3.EPT med dydrogesteron i 5–9 år var assosiert med lavere risikoforhøyelse (1,32; 1,12–1,55) enn andre EPT-regimer (1,76–2,16; 1,62–2,30).
4. Risikoen for brystkreft forble forhøyet i 5–10 år etter avsluttet MHT for de fleste behandlingsregimer.
Forskernes sammendrag: Forskerne skriver at de vurderte risikoen for invasiv brystkreft (BC) relatert til menopausal hormonbehandling (MHT) blant nyere brukere av MHT, for å sammenligne disse dataene med eldre nasjonale og internasjonale data.
Forskernes konklusjon: Til tross for mulige endringer mot tryggere forskrivning av MHT, viser våre data – hovedsakelig fra tidlig 2000-tall – minst like stor økning i brystkreftrisiko blant MHT-brukere som det som er sett i eldre studier.
Bente Milde er innvalgt som frivillig i ettårig styreverv i Norsk Menopauseforening fra august -25, og bidrar slik til foreningens arbeid med tilsvarende visjon. Kvinneresepten.no er et uavhengig organ som redigeres etter Pressens Vær Varsom Plakat. I kommentarfeltet under kan du gi innspill til saken. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn.