Professor i muskelskjeletthelse Elisabeth K. Bjelland forsvarte Dagsnytt 18-tittelen «Hormonbehandling i overgangsalderen øker- oppskrytt med underkommuniserte bivirkninger» da hun møtte gynekolog og forfatter Helena Enger i NRK-studio. Foto: Skjermbilder fra Dagsnytt 18, fotomontasje Kvinneresepten.no
17.mars 2026 De siste dagene har det vært høy temperatur i hormonterapi-debatten. Dette etter at professor Elisabeth K. Bjelland og overlege Anne Eskild gikk ut med risiko-advarsler i tidsskriftet Minerva, og samtidig spurte hvem som tjener penger på det store oppsvinget i hormonterapi-bruk. I kveld stilte Bjelland til NRK-debatt med gynekolog og forfatter av boka «Hetetokter og kalde fakta», Helena Enger. Hennes artikkel «Hormonterapi kan trygt brukes i overgangsalderen» er publisert i tidsskriftet Sykepleien. Hun understreker i sin artikkel at hormonterapi i overgangsalderen er helsefremmende for plagede kvinner, men at det er behov for skreddersydd behandling tilpasset hver kvinne.
Bjelland: Bekymret for økt brystkreftrisiko for noen kvinner
Programleder Sigrid Sollund innledet ved å vise til Folkehelseinstituttets tall som viser tidobling i salg av østrogenpreparater siden 2022, og at i fjor gikk nesten 200 000 kvinner over 35 år på systemisk hormonbehandling for overgangsalderplager. Henvendt til Bjelland fortsatte programleder: «Til Minerva sier du og en annen professor at bivirkningene av hormonterapi er underkommunisert og at virkningen er oppskrytt. Hva er dere bekymret for»?
-Vi er bekymret for den økte risikoen sånne preparater gir for noen kvinner. Det er en brystkreftrisiko som har økt. Den opplever vi at neglisjeres, utdypet Bjelland.
Deretter henvendte programleder seg til Enger: -Hvis vi tar risikoen først, og kommer til virkningen etterhvert Helena Enger; hvor risikabelt er det å ta disse preparatene?
Enger: Må skille mellom gammel og ny hormonterapi
-Når det kommer til hormonterapi så må man skille mellom den gamle hormonterapien som man ga tidligere og nye preparater. Det er riktig at syntetiske gestagener i artikkelen fra 2015 som Bjelland har vist til, har en vesentlig høyere kreftrisiko enn bioidentiske. Man trenger å ha en opplyst lege og opplyste pasienter som ber om bioidentiske preparater for de er vesentlig tryggere enn de gamle syntetiske gestagenene, svarte Enger.
Bjelland avviser at hun har vist til en studie fra 2015.
-Det er ikke en studie fra 2015 vi viser til, men en studie knyttet til 1,3 mill norske kvinner nylig. Her finner forskerne økt risiko med kombinasjons-HRT og østrogenpreparater alene, og ulik risiko for de ulike preparatene. Hvis en tar østrogen og har livmor må en ha progestin for å motvirke problemer knyttet til livmorslimhinnen, sa Bjelland.
På denne presiseringen svarte Enger at de aller fleste studiene som inneholder så mange kvinner, er gamle fra en tid hvor det fortsatt ble gitt syntetiske gestagener. Hun viser til Breast Collaborative studie fra 2019.
– Den tok ikke med kvinner som hadde gått bioidentisk progesteron fordi de var så få. Det var mindre enn tusen. Så vi vet veldig lite om dette i de store studiene, konstaterte Enger.
–Muskelskjelettsmerter står ikke på listen MHT kan hjelpe mot
Om nytteaspekter av MHT i overgangsalder, så erkjente Bjelland at det kunne være fordeler.
– Vi benekter ikke at en god del kvinner kan ha nytte for sine overgangsplager; det kan være svette, hetetokter, dårlig søvnkvalitet og uopplagthet og trøtthet. Det virker det veldig godt mot. Det som vi ser i dag er at kvinner bruker mot mange andre symptomer, som foreksempel muskelskjelett-smerter og ting som det ikke er dokumenterte effekter på. For å si litt om muskel- og skjelettsmerter, så er det en ny oversikt som viser at her har ikke hormonterapi noe å komme med. Vi vet kvinner i overgangsalder de er mindre fysisk aktive. Fysisk aktivitet har veldig mye godt å si.
Programleder spør om det er for mange som hopper på hormonterapi, vil programleder vite.
Enger svarer at dette er opp til legene å finne ut hva dreier det seg om. Overgangsalder er hormonmangel; de går ned i null i østrogen. Vi har en liste for når MHT skal vurderes. Her inngår ikke muskelskjelett-smerter, konstaterer Enger som leser opp listen: Uregelmessig menstruasjon, dårlig konsentrasjon, hetetokter, leddplager, mindre energi, hjertebank, bekymring og lett angst, nedstemthet. Det er vel de viktigste. Man kan være trett og lei seg av mange ting, men de store studiene viser at disse problemene er det mer av når vi ikke har østrogen lenger, sammenlignet med når vi har det.
Bjelland- vi tror ikke det gir evig ungdom
Programleder snur seg så til Bjelland og sier; men dere setter det i sammenheng med dagens ønske om evig ungdom?
– Vi er bekymret for bruken. Vi tror ikke det gir evig ungdom og vi er bekymret for risikoen. Jeg vil bare si en ting til om hormonstudien på brystkreft. Der er det data på hormonpreparater fra 2004 eller -2006. Det er fordi det er da Reseptregisteret startet sin registrering. Så dette er ikke gamle data. Så her mener jeg det er kanskje misforståelser i faglige miljøer, svarer Bjelland.
Enger tar da ordet.
– I 2004 ga man ikke bioidentiske hormoner, og dette betyr at det er studier gitt på de gamle preparatene; foreksempel Neta som er med i en stor norsk studie.
Enger: Man trenger en lege som har funnet ut at dette er noe som kan virke
Programleder viser så videre til at mange damer eksperimenterer på egen hånd med MHT.
-Hvordan skal de vite hva som fungerer og hva som er farlig?
Enger svarer at man får ikke MHT; det er ikke er noe godteri og man kan ikke kjøpe det selv på butikken.
-Man trenger en lege som har funnet ut at dette er noe som kan virke; at det foreligger østrogenmangel. At pasienten har nytte av å ta hormonterapi i sin situasjon. Det er dem som får det. For en gynekolog som er interessert i menopause er det ikke vanskelig å finne ut om en kvinne er i overgangsalder, understrekte Enger.
Vil du vite mer? Hele debatten kan du høre videre her . (Bruk piltast og klikk deg inn på innslag 15 «Hormonpreparater» i den åpne Dagsnytt 18 -sendingen som er tekstet).
Bente Milde er innvalgt som frivillig i ettårig styreverv i Norsk Menopauseforening fra august -25, og bidrar slik til foreningens arbeid med tilsvarende visjon. Kvinneresepten.no er et uavhengig organ som redigeres etter Pressens Vær Varsom Plakat. I kommentarfeltet under kan du gi innspill til saken. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn.