Kvinneresepten mener: 8.mars 2026 er vi i Norge kommet nærmere visjonen om et bærekraftig samfunn hvor alle har tilgang på informasjon, legehjelp og legemiddel som er biologisk tilpasset og i riktig tid. For nå synes sentrale stemmer i både Høyre og Arbeiderpartiet å samenes; vi hører positiv tale fra begge sider om et kjønnsperspektiv i helse, og et kollektivt ansvar for kvinnehelse. Dette gjennom blant annet bedre og mer likeverdig tilgang til behandling for overgangsalderplager. Hvis ordene blir til handling kan det ende den ekskludering fra helsetilbud mange kvinner har opplevd; klasseskillet i helse dokumentert i NOU 2025:3. Dette vil bidra til en styrket tro og gjennomføring av det som har vært Norge og skandinavias markedsførte modell, velferdsstaten.
Prosjektet velferdsstat holdes enkelt sagt oppe av et skattesystem hvor alle yter etter evne, og får tjenester etter behov fra vår felles pengebinge. I tillegg kan Norge med kjønnsperspektiv på helse, etterhvert smykke seg med at begrepet likestilling hos oss betyr likestilte kjønn med ulik biologi og helsebehov som møtes. Dette inkludert den menopausale livsfasen, også kalt overgangsalder.
Overgangsalder har ikke vært definert som sykdom, selv om den gir plager som en sykdom og kan utvikle seg til sykdomstilstander som tar liv. Uten medisinsk diagnose står menopausale kvinner med sterke plager i en gråsone uten status og lite relevant hjelp i det offentlige helsesystem, og som fritt vilt og potensiell økonomisk gullgruve for private behandlere. De som har penger, informasjon og kontakter får hjelp, og de andre hakkes ned under stadige oppkonstruerte sykelønnsdebatter, hvor kvinnehelse er visket ut av vokabularet og ethvert sykefravær likestilles med skulking. Nå har det også kommet et nytt forsikringsprodukt for arbeidsgivere som vil ha ned sykefraværet; de kan tegne en kvinnehelse/menopauseforsikring som skal sikre at “deres ansatte får et effektivt og smart behandlingsløp hos lege”.
Men på Kvinnedagen 8. mars må jeg få spørre; er det en ny kvinnehelseforsikring velferdsstaten trenger for å sikre at halve befolkningen, kvinnene som yter både på jobb, hjemmebane og bærer frem nye skattebetalere, skal få relevant helsebehandling?
Det er å håpe at de felles signalene fra Arbeiderpartiet og Høyre som vi nå hører om et kollektivt ansvar for kvinnehelse, likeverdig behandling, kunnskapsløft og forskning, istedet blir rettesnor. Skulle vi i tillegg oppleve at det statlige Innovasjon Norge og private investorer som sitter på kapitalen (menn), tar dette på alvor, så kan det bli en vårløsning for femtech og blomstring for velferdsstaten- vårt samfunn som helhet. Motsatt kan vi få forsterket nåværende klasseskille.
Da Ap gikk til valg i 2021 var en av deres hovedsaker en sterk offentlig helsetjeneste, og motstand mot blant annet private helseforsikringer. Senere i april -24 måtte deres nye helseminister Vestre slik NRK har sitert ham, erkjenne at også firmaet han hadde ledet, hadde private helseforsikringer som han selv var omfattet av inntil oktober -21. Men han forsikret at velferdsstaten skal være den viktigste og beste helseforsikringen vi har i Norge, og hans arbeidsoppgave. Mette Nord daværende leder i Fagforbundet uttalte i samme sak at de er motstandere av private helseforsikringer.
– Vi har en helsepersonellmangel på sykehusene og i de offentlige helsetjenestene våre, og private helseforsikringer er med på å flytte livsviktig helsepersonell inn i den private, kommersielle velferden. Skal vi framover styrke det offentlige tilbudet som sikrer alle hjelp når de trenger det, så må vi først og fremst ha nok folk, konstaterte hun. Dette er ikke mindre aktuelt i dag. Høyre fastslår i sitt representantforslag fra 8.januar i år, at dagens systemsvikt har konsekvenser for både likestilling, verdiskaping og samfunnsøkonomi.
Så la 8.mars bli en feiring av kollektivt ansvar og den skandinaviske velferdsstatsmodellen som for mange står som et internasjonalt ideal.
