Like før jul stilte lokalpolitiker Helene Sundell, talsperson for kvinnenettverket i Skien Ap, spørsmålet som traff mange. I et åpent leserinnlegg i Varden beskrev hun overgangsalderen som noe langt mer enn hetetokter; en selvutslettende prosess. Nå opplever hun at både eget parti og Høyre viser vilje til å ta kvinnehelse mer på alvor. Kvinneresepten har kontaktet henne for å snakke om mangel på hormoner, blåresept, sykefravær og hva som må skje videre.
– Vi har både østrogenspray- og plastermangel. Hvordan opplever du det?
– Jeg har vært heldig og fikk nylig hentet ut en trepakning med østrogenspray. Men jeg vet at det er forsyningsproblemer, og jeg har selv opplevd mangel på hormonplaster.
Hun peker også på prisen.
– Hormonplaster kostet meg 800 kroner for én pakke. Som ufør og alene hadde jeg ikke råd. Nå er vi to i husholdningen, og da går det. Men det kan ikke være slik at lommeboka avgjør om du skal lide eller ikke.
For henne er blåresept på hormonbehandling det viktigste enkelttiltaket.
– Dette er faktisk lidelse. Kvinner har ikke vært tydelige nok på hvor vondt det kan være. Før kunne mange trekke seg mer tilbake. Nå forventes det at du står i jobb, møter opp og leverer – uansett hvordan du har det.
– Hva var det ingen fortalte deg ?
– Jeg gruet meg til hetetokter. Jeg trodde det var det det handlet om. Og jeg trodde hormonbehandling var farlig.
Slik ble det ikke.
-Hvorfor sa ingen at overgangsalderen var så utslettende, spør Sundell i leserinnlegget.
– Hetetoktene var bare én del. Det var hjernetåken. Ordene som forsvant. Hjertebank. Muskelsmerter. Søvnløse netter. Skjelettplager. Det føltes som om du måtte slepe sjela di etter deg. Det er som om du må ta det siste du har i nakken å dra den med deg videre. Det du dra på er sjela di. Det å miste gnisten er en krevende situasjon å stå i. Du blir en karikatur av deg selv.
Hun valgte hormonbehandling.
– Hetetoktene ble raskt bedre. Men ikke alt det andre. Likevel: Å få hjelp gjorde at jeg forsto at jeg ikke måtte stå i det alene.
– Responsen på leserinnlegget var stor. Hvordan opplevde du det?
– Det gjorde meg først trist. Så mange har det veldig tøft. Mange er fortvilte. At noen snakker høyt om det, gjør at flere tør å dele.
I kommentarfeltene fikk hun også høre at kvinner «alltid har tålt dette før».
– Det gjør meg enda tristere. Kanskje er det en av grunnene til at dette har tatt så lang tid å løfte politisk. At noe er naturlig betyr ikke at du er nødt å lide.
– Bare 1,6 prosent av kvinnene som bruker menopausal hormonterapi får blåresept. Hva tenker du om det?
– At leger ikke kjenner godt nok til ordningen med individuell refusjon, er alvorlig. Fastlegene sitter med nøkkelen. Kunnskap må inn. Men vi må også snakke mer om testosteron. Testosteron ligger ikke inne i blåreseptløftet. Flere kvinner jeg snakker med sier de har god hjelp av testosteron, og at det fungerer spesielt godt mot hjernetåke. Men igjen, vi vet ikke nok. Kanskje er det en av de tingene som mangler og gjør at mange kvinner i overgangsalder føler at de ikke fungerer; klarer ikke prate, tenke og noen blir redd for at de begynner å bli demente. Men likevel, nå snakker vi bare østrogen . Vi må vite mer. Lyst handler ikke bare om sex. Det handler om livslyst. Om gnist. Om å orke dagen.
– Hva skjer politisk nå?
Helseminister Jan Christian Vestre har anslått at blåresept kan koste over 100 millioner kroner årlig, og har varslet en grundig prosess før saken eventuelt behandles i Stortinget.
– Vi etterspør fremdrift. Når vi ser at sykefravær blant kvinner kalkuleres til en minus på 59 milliarder, er ikke 100 millioner til forebygging uoverkommelig. Arbeiderpartiet har satt i gang en syvtrinns strategi for kvinnehelse og bevilget 150 millioner kroner så langt.
Som kommunepolitiker ser hun konsekvensene av å ikke forebygge, lokalt.
– Vi kan ikke snakke om sykefravær i barnehager og helsevesen uten å snakke om kvinners helse. Dette gjelder en stor gruppe kvinner midt i livet. I tillegg vet vi at selvmordstallene øker i overgangsalderen. Det er alvorlig.
– Forskning viser at opptil 65 prosent opplever ledd- og muskelsmerter, og 64 prosent fysisk og mental utmattelse. Samtidig advares det mot å tro at hormoner løser alt. Hva tenker du om det?
– Vi vet ikke nok om kvinners helse. Dessverre. Her finnes ingen enkel årsak, men forskning peker på en kombinasjon av biologiske, sosiokulturelle faktorer og arbeidsmiljøutfordringer som årsaker. Depresjon og angst er store bidragsytere til kvinners sykefravær, med betydelig høyere forekomst enn hos menn. Muskel og skjelettlidelser er svært vanlig, spesielt i yrker som hjemmetjenesten, hvor kvinner opplever høye emosjonelle krav. Kvinner har også i større grad ansvar for (det tredje skiftet). Diagnosene kvinner oftere får inkluderer blant annet klinisk depresjon og angstlidelser, nakke- eller skuldersmerter, kronisk tretthetssyndrom, fibromyalgi, migrene og hodepine, betennelsestilstander og autoimmune lidelser. Jeg tror at økt kunnskap om kvinnens unike helseutfordringer, kombinert med bedre arbeidsmiljøtiltak i kvinnedominerte yrker, er nøkkelen for å redusere sykefraværet men også nøkkelen for at mennesker lever bedre liv.
Samtidig etterlyser hun et bredere blikk.
– Kvinnehelse handler også om livserfaringer. Overgrep, belastninger, et liv med hormonelle svingninger fra pubertet til graviditet og overgangsalder. Alt henger sammen. Vi må møte hverandre med mer raushet.
– Hva betyr det at også Høyre nå engasjerer seg?
Høyres Margret Hagerup har tatt til orde for bedre og mer likeverdig tilgang til behandling, økt kompetanse og mer forskning.
– Det er positivt. Når flere heier på det samme, snakker om tema, og jobber det frem slik sanitetskvinnene har gjort i lang tid, så styrkes saken i samfunnet og historien viser at da kan noe faktisk skje. Det er veldig fint at Høyre er med på ballen i likhet med arbeiderpartiet. Vi kan være uenige om strategi, men vi kan enes om målet: Kvinner skal ikke føle at helsa deres er tabu eller mindre viktig.
. Hun peker på at Ap/Sp-regjeringen styrket fastlegeordningen med over en milliard i 2023/24
– Fastlegene må prioritere kvinnehelse. Blåresept er ett tiltak. Men vi trenger også mer forskning, bedre kompetanse og bedre arbeidsmiljø i kvinnedominerte yrker.
Hun stopper opp et øyeblikk.
–I 2026 burde ingen kvinner føle at helsa deres er tabu eller lite viktig. Vi må bli voksne som samfunn og slutte å le av bind, mens og overgangsalder. Vi ser at kvinner brennes ut i veldig tidlig alder. Et sted må samfunnet snu dette, og det er vanskelig for oss i kommunen å være den som starter. Det er heldigvis økende fokus på kvinners helse og arbeidshelse både politisk og forskningsmessig. Det er bra. For dette handler om menneskelig lidelse som koster kvinner hver eneste dag. Å snu dette det tjener vi alle på.
Her kan du lese Helene Sundells leserinnlegg i Varden
Bente Milde er innvalgt som frivillig i ettårig styreverv i Norsk Menopauseforening fra august -25, og bidrar slik til foreningens arbeid med tilsvarende visjon. Kvinneresepten.no er et uavhengig organ som redigeres etter Pressens Vær Varsom Plakat. I kommentarfeltet under kan du gi innspill til saken. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn.