Høyres Henrik Asheim, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Anne Kristine Linnestad, Erna Solberg, og Tone Wilhelmsen Trøan (i rekkefølge fra venstre ) vil handle tverrsektorielt for å beholde kvinner i arbeidslivet. Her kan du raskt lese deg opp på hvilke seks tiltak de foreslår. Alle foto: Hans Kristian Thorbjørnsen Alle foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

2.februar 2026 Høyre har i Stortinget 8.januar levert et representantforslag om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen.

1. Stortinget ber regjeringen sikre bedre og mer likeverdig tilgang til behandling av overgangsplager, herunder hormonbehandling og relevant legemiddelbruk innlemmet i blåreseptordningen der det er
   faglig begrunnet.
2. Stortinget ber regjeringen sikre nasjonale faglige
   retningslinjer for helsetilbudet for overgangsalderen og økt kompetanse hos fastleger og annet relevant helsepersonell.
3. Stortinget ber regjeringen sikre bedre integrering av
   kvinnehelse og livsfaseperspektiv i medisinsk og
   helsefaglig utdanning.
4. Stortinget ber regjeringen initiere et samarbeid
   med partene i arbeidslivet om å utvikle veiledningsmateriell og anbefalinger for arbeidsgivere om
   hvordan overgangsalderen kan hensyntas gjennom
   personalpolitikk, tilrettelegging og ledelse, med
   mål om redusert sykefravær og økt arbeidsdeltakelse.
5. Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på
   kvinnehelse og overgangsalder, inkludert sammenhenger mellom helse, arbeid, sykefravær og samfunnsøkonomi, og sikre at kjønnsperspektivet systematisk integreres i helse- og arbeidslivsforskning.
6. Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan
   vedtaket om å styrke kjønnsperspektivet i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet faktisk
   er fulgt opp, herunder hvilke konkrete systemer,
   styringssignaler og ledelsesgrep som er etablert, og
   hvilke resultater som er oppnådd.

I bakgrunnen for forslaget så vises det til at dagens systemsvikt har konsekvenser for både likestilling, verdiskaping og samfunnsøkonomi:

–Betydelige helseplager for mange i overgangsalder

Høyrerepresentantene fastslår ved å vise til flere forskningskilder, at overgangsalderen er en naturlig fase i kvinners liv, men at det for mange innebærer betydelige helseplager
som påvirker livskvalitet, funksjonsevne og arbeidsevne.

«Plager som søvnforstyrrelser, konsentrasjonsvansker, psykiske helseplager, redusert selvtillit og hormonelle forstyrrelser kan føre til nedsatt livskvalitet,
økt sykefravær, frafall fra arbeidslivet og redusert deltakelse i samfunnslivet. Forskning fra Universitetet i Bergen og prosjektet KLAR – Kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv viser at om lag 27 500 norske kvinner går inn i overgangsalderen hvert år. Dette innebærer at en betydelig andel kvinner i yrkesaktiv alder befinner seg i en livsfase der mange opplever helseplager», skriver de.

Åpnet opp om egne utfordringer Stortingsrepresentant Margret Hagerup(H) om veien frem etter rundbordskonferanse overgangsalder

–Tydelig sammenheng mellom alvorlighetsgrad og yrkesdeltagelse

«Forskningen viser videre at rundt en tredjedel av
disse kvinnene utvikler betydelige plager som kan påvirke både livskvalitet og funksjon i arbeid. Nyere nordisk forskning viser at overgangsalderen rammer tidligere og hardere enn tidligere antatt, og at et flertall kvinner rapporterer negativ påvirkning på arbeidssituasjonen. Internasjonal forskning dokumenterer at overgangsplager kan ha målbare konsekvenser for arbeidssituasjonen. Studier, blant annet publisert i artikkelen
Navigating menopause at work: a preliminary study, viser at mange kvinner rapporterer redusert produktivitet, lavere arbeidsengasjement og økt ønske om å slutte
i arbeid samt manglende tilrettelegging på arbeidsplassen. En studie publisert i Occupational Medicine påviste en tydelig sammenheng mellom alvorlighetsgraden av
menopausale symptomer på jobb og redusert arbeidsprestasjon, karrierevalg og tilstedeværelse. Studien viser at kvinnelige ansatte påvirkes negativt av menopausale symptomer i arbeidshverdagen, særlig psykologiske og nevrokognitive symptomer, noe som er knyttet til lavere arbeidsprestasjon, økt fravær og endringer i
karrierebeslutninger».

Kommentar: Forebygging, forskning og innovasjon. Slik blir kvinners helse bedre

–Mangelfull oppfølging i helsetjeneste og arbeidsliv

Representantforslaget viser videre til at funnene støttes av KLAR-prosjektet, som også peker på at mange kvinner opplever mangelfull oppfølging både i helsetjenesten og i arbeidslivet.

«Kvinner i alderen 45–55 år utgjør ofte en gruppe
med høy kompetanse, lang erfaring og sentrale roller i
arbeidslivet. Når overgangsplager bidrar til redusert arbeidsevne eller tidlig uttreden, innebærer det et tap av arbeidskraft, produktivitet og kompetanse for samfunnet. Dette har konsekvenser både for likestilling, verdiskaping og samfunnsøkonomi.Til tross for at overgangsalderen berører halvparten
av befolkningen direkte, og resten indirekte, er kunnskapen lav både i helsetjenesten, arbeidslivet og i utdanningssystemet», går det frem.

» Forskere bak KLAR-prosjektet peker på
betydelige kunnskapshull blant kvinner selv, helsepersonell og arbeidsgivere.
Mange kvinner opplever mangelfull utredning, tilfeldig behandlingstilgang og store variasjoner i kvaliteten på helsehjelpen. Dette peker på systemsvikt, ikke individuelle utfordringer, skriver representantene og peker på helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Kvinnereseptens klage delvis innfridd: Nå kan du lese Kunnskapsgrunnlaget for blåresept-vurderinger overgangsalder her (1-2-3-4)

–Finnes effektiv behandling, men den er lite tilgjengelig og kostbar

«Vestre har selv pekt på at det finnes effektiv behandling for overgangsplager, men at denne i dag er lite tilgjengelig og ofte kostbar for den enkelte. Samtidig anslår World Economic Forum at investeringer i kvinnehelse kan gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster gjennom økt arbeidsdeltakelse, redusert sykefravær og flere friske leveår. Dette understøttes av forskning som viser at selv moderate forbedringer i funksjonsevne hos kvinner i yrkesaktiv alder kan gi betydelige samfunnsøkonomiske
effekter, skriver forslagsstillerne, som anser at dette kan få konsekvenser for samlet yrkesdeltakelse, likestilling, pensjonsopptjening og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft.

–Overgangsalderen; en systemisk utfordring

«Forskere tilknyttet Alrek helseklynge peker på at overgangsalder i økende grad må forstås som et spørsmål med både helsepolitiske og arbeidslivspolitiske implikasjoner, ikke kun som et privat helseanliggende, går det frem med henvisning til 2023-forskningsartikkelen P. A Sommerfeldt :Helseplager ved overgangsalderen kan være en viktig årsak til at mange kvinner i 50-årene fases ut av arbeidslivet.

Høyreforslaget konstaterer at overgangsalderen dermed ikke bare er et privat anliggende.
«Men en systemisk utfordring som berører
helsevesen, arbeidsliv, utdanning og forskning. Det krever politisk vilje, tydelig nasjonalt ansvar og bedre samordning mellom sektorer. Stortinget har tidligere vedtatt at regjeringen skal styrke kjønnsperspektivet innen helse- og omsorgsfeltet. Selv om kvinnehelsestrategien nå er tatt inn i tildelings- og oppdragsbrev, er dette i hovedsak varsler om fremtidig arbeid. Det mangler fortsatt konkrete tiltak,
tydelig ledelse og rutiner som sikrer endret praksis,
både i helsetjenesten og i arbeidslivet, fastslår forslagsstillerne.

–Gi forutsigbar tilgang til behandling, støtte og tilrettelegging

Høyregruppen mener overgangsalder må inngå som en sentral del av kvinnehelsepolitikken og behandles som et livsfase- og arbeidslivstema:

-(Dette) «på lik linje med graviditet og småbarnsfasen. Arbeidsgivere trenger
kunnskap og verktøy for tilrettelegging, helsetjenesten trenger faglig trygghet og oppdatert kompetanse, og kvinner trenger forutsigbar tilgang til behandling, støtte
og tilrettelegging. En helhetlig tilnærming forutsetter samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samt tydelig nasjonal forankring og systematisk oppfølging», går det frem av representantforslaget 80S-2025-2026. Les det i sin helhet her .

Bente Milde er innvalgt som frivillig i ettårig styreverv i Norsk Menopauseforening fra august -25, og bidrar slik til foreningens arbeid med tilsvarende visjon. Kvinneresepten.no er et uavhengig organ som redigeres etter Pressens Vær Varsom Plakat. I kommentarfeltet under kan du gi innspill til saken. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn.