Femtech vinner stadig større interesse, men i denne podcastepisoden fra Innovasjon Norge 2025, belyser Camilla Dybendal, gründer og managing partner i Frøya Ventures en vesentlig årsak til at så få kvinnelige gründere kan satse på helse og innovasjon. Håkon Haugli som er Innovasjon Norges administrerende direktør, lover i podcasten å følge opp.

Hør eller les denne episoden av Innopodden produsert av Innovasjon Norge:

Gjest: Camilla Dybendal, gründer og managing partner i Frøya Ventures

Fra Innovasjon Norge: Håkon Haugli, administrerende direktør

Programleder: Kjetil Svorkmo Bergmann.Programleder: Selskaper med kvinner i ledelsen mottar bare en liten brøkdel av investeringene fra Venture-selskapene. Det vil Frøya Ventures gjøre noe med. Camilla Dybendal er en av grunnleggerne og managing partner. Nå er hun partner her i Innopodden med Håkon Haugli og meg, Kjetil Svorkmo Bergmann.

Velkommen til Innopodden, Camilla Dybendal!

Dybendal: Tusen takk.

Programleder: Vi setter pris på å ha deg her … og jeg tenker att vi må starte med å snakke om penger. Du jobber til daglig i konsulentselskapet Capgemini, og du har lang erfaring fra blant annet Equinor. Men for fire år siden så valgte du å gå inn som medgründer i det som nå er Frøya Ventures, som investerer for å realisere det uutnyttede verdipotensialet fra underinvesterte ideer og markeder. Det handler om penger, men hvordan skal vi egentlig forstå det?

Dybendal: Ja, jeg kan jo prøve å forklare det litt enkelt. Vi er jo da tre stykk som har startet opp Frøya Ventures, da Åshild Hanne Larsen, Ann-Christin Spone og jeg. Og det startet faktisk med et spørsmål fra Kari Holmefjord Vervik som jeg tror dere kjenner godt. Hun er jo da regionsdirektør for Innovasjon Norge i Rogaland. Og under pandemien så deltok hun i en digital paneldebatt om mangfold sammen med oss – som vi var med og arrangerte – og da stilte hun oss et ganske enkelt, men kraftfullt spørsmål: Hvorfor er det ikke flere kvinnelige gründere, og er ikke det noe dere burde se på?

Haugli: Og det traff?

Dybendal: Det traff oss veldig hardt. For det første så var vi ikke så observante på den problemstillingen, så det fikk oss til å grave mye dypere i temaet, og det er oppdaget vi jo at det var jo ikke bare kjønnsulikhet som var et problem, men at det finnes ganske – altså hele markeder og innovasjonsområder som er systematisk underinvestert. Og i tillegg så oppdaget vi noe annet, og det er at Norge har et betydelig problem med tilgang på privat risikokapital

Haugli: Kan du ikke nevne et eksempel på et sånt område som er underinvestert?

Dybendal: Ja, helse er jo et område. Et annet område er jo teknologi, og det er jo noe alle nå har blitt veldig opptatt av, altså Chat GPT, kunstig intelligens – man ser mulighetsområdene, altså hvordan dette kommer til å påvirke nye selskaper og innovasjonstakten kommer til å øke drastisk. Så vi tror timingen nå er ekstremt bra, i tillegg så – hvis man sammenligner Norge da med de 20 andre OECD-landene, så rangeres Norge på attendeplass. Og det er jo bak alle våre nordiske naboer, og det liker vi jo dårlig. Så faktisk scorer vi 81 prosent lavere enn USA og 64 prosent lavere enn snittet.

Haugli: Og dette er på tilgang på Venture-kapital generelt, ikke sant?

Dybendal: Ja, og det gjør det jo veldig vanskelig for de selskapene som er i startgropa å få til det de jobber med, for man trenger pengene. Og det er jo ikke nok med talent og gode ideer og gode strategier og planer, man trenger risikokapitalen også. Så det er jo noen som heter dødens dal, og det er et litt mørkt sted når man starter opp. Og der er det jo ofte … da kommer risikokapitalen og er med og investerer i den perioden for å hjelpe selskapene ut av den skumle gropa der da. Så det betyr jo at mange norske gode selskaper ikke får muligheten til å vokse, og det å kunne hente kapital i utlandet er jo kjempeviktig – å kunne hente mer penger til Norge. For hvis Norge skal få til den omstillingen som man ønsker å få til, så må man ha risikokapital på plass.

Haugli: Ja, for du fortalte før vi satte oss ned nå for å lage podkast at dere hadde nettopp gjort et grep for å få mer internasjonal kapital til Norge, kan du ikke fortelle om det?

Dybendal: Jo, vi har jobbet ganske strukturert for å kunne hente kapital utenlands og. Når du starter opp et Venture Capital selskap, sånn som vi har gjort, så betyr det at vi jobber jo for å sette opp et fond hvor vi kan hente penger. Og for å få lov til det, så må du ha autorisasjon fra Finanstilsynet. Så den første krever også en del arbeid, den heter AIF-lisens. Den andre som vi har jobbet med, det er noe som heter EuVECA og det er en European Venture Capital-lisens – så altså, da får du lov til å hente penger fra profesjonelle forvaltere i Europa til fondet i Norge. Og det har vi fått til fordi at vi har fått bidrag fra Innovasjon Norge. Vi var en av de selskapene som fikk nasjonale midler, og det har gjort at vi har hatt muligheten til å gjøre en del grep i forhold til den søknaden som vi har jobbet med. Og nå har vi akkurat fått den innvilget, og det er en kjempeviktig milepæl for Frøya.

Haugli: Så utrolig gøy. Gratulerer.

Programleder: Gratulerer, ja!

Haugli: Hva er liksom neste skritt nå? Hva skjer nå da?

Dybendal: Neste skritt for oss – som er kjempespennende – er at neste uke så starter vår Chief Operating Officer, som vi akkurat har ansatt. Vi går inn i kontorer som vi akkurat har fått på plass. Vi begynner å sette på enda mer kapasitet for å få mer tid til å snakke med investorene til å gå inn i fondet.

Haugli: Hvem er det som du ønsker at skal ringe på ringeklokken på det nye kontoret?

Dybendal: Ja, det er ganske mange. Spesielt profesjonelle investorer i Norge ønsker vi veldig gjerne å ha med oss. Vi ønsker jo å ha med oss offentlige kapital også, og så er det jo sånn at risikokapital … da er det jo profesjonelle investorer man hovedsakelig har med seg. Det er ikke private investorer som går inn da. Så de har jo ganske god oversikt over hva som må til for å komme i gang. Det som er Frøya Ventures sin ambisjon da, det er å kunne utnytte de i markedene som vi ser er underinvestert. Der er jo for eksempel innenfor teknologi, så har jo vi et team som er ekstremt sterke på ny teknologi – AI, blant annet. Vi er gode på hvordan man kan investere og sette opp selskapet for å få de til å vokse. Og så har man en langsiktig plan sammen med de selskapene over kanskje ti år og når da selskapet har vokst, så ønsker, håper man jo da at man kan gå ut igjen etter ti år. Så det er høyrisiko-investeringer, men man går inn i flere, bruker den kunnskapen man har for å vokse selskapene og sikre at de lykkes, i tillegg til kapital.

Programleder: Hvis dere nå skal hente penger fra utlandet – fra Europa, hvem er drømmeinvestoren og -partneren for dere?

Dybendal: Ja, du har jo Danske vækstfondene, svenske Saminvest, selvfølgelig også Investinor er jo en drømmepartner for oss, og Innovasjon Norge er en drømmepartner for Frøya. Og så har du jo de store forvalterne, du har jo Nysnø, du har DNB, du har ganske mange som er potensielle investorer i venture eller risikokapitalfond, da.

Haugli: Jeg kan jo si at vi vil gjerne snakke med dere om dette da, når vi ikke spiller inn podkast også. Det vi ser akkurat sånn i disse tider da, det er egentlig to ting: Som du allerede har berørt, det ene er – ikke bare gjør … er Norge ganske svake når det gjelder venture-kapital generelt, men pilen går også i feil vei – feil retning. Det er blitt vanskeligere for tidlig vekst, altså tidligfase vekstbedrifter å hente kapital, og det er en del samvirkende årsaker til det, tror vi da. En ting er litt urolig situasjon generelt i verden som bremser risikoappetitten hos noen, og litt høyere rentenivå. Det har også – rentenedgangen har vært utsatt noen ganger, altså man er litt mer avventende. Men det vi også ser som gir håp da, det er en veldig pågang nå av teknologibedrifter som ønsker å benytte seg av våre ordninger, oppstartslån og det som heter markedsavklaringstilskudd. Og det er nytt for oss at vi ser så høy andel oppstartsbedrifter som er basert på for eksempel kunstig intelligens. – Og en veldig bølge for det, særlig i Oslo-området. Så her er det sporer da, til en helt ny … i hvert fall mange nye selskaper, kanskje en helt ny industri, men de trenger da aktører som dere da. Og jeg deler helt og fullt og opplevelsen av at det er underinvestering – det har vært – i Norge da – det ser helt annerledes ut for en Norsk AI-basert bedrift sammenlignet med for eksempel en svensk – og hvert fall en amerikansk – bedrift med samme utgangspunkt.

Dybendal: Ja. Det det er det samme bildet vi ser. Vi tenker at det er en kjempemulighet for Norge. En av utfordringene hvis man tenker Norge som land, det er jo at det å få opp antall ventureselskaper er ganske viktig for å øke tilgang på risikokapital. Så det å se på i større grad hva er det som hindrer ventureselskapene i å lykkes? Nå har jo vi Frøya god erfaring med å sette opp, så vi deler jo gjerne våre erfaringer. Samtidig så er det et urolig marked. På en måte, så kan man jo tenke at det er veldig urolig i USA. Det kan bidra til at flere investeringer kommer til Europa. Det er et positivt momentum. Det andre er at det har vært et dårlig marked over lang tid. Det gjør at man potensielt har veldig gode priser på oppstart bedriftene, så det kanskje god timing til å starte å investere i flere oppstartselskaper. Og det tredje er at nå har veldig mange oppstartbedrifter tilgang på kunstig intelligens når de starter opp. Det gjør at de sparer veldig mye tid i oppstartfasen sin. For eksempel, hvordan skal jeg sette opp et AS? Kan du spørre Chat GPT? Kan du gi meg en liste for hva jeg skal gjøre for å sette opp et AS? Så de sparer ganske mye tid i selve oppstartfasen, og du kan få svart ut en del ting med ny teknologi. Så jeg tror at det kommer til å komme mange flere selskaper. Så det som er veldig viktig er jo at ikke disse selskapene dør ut og mister håpet, så vi må jobbe på spreng for hvordan vi liksom kan investere i de før det er for sent. Fordi i starten så er de veldig avhengige av kapital, og det er jo en av de tingene vi er opptatt av også, å komme i gang raskt. Men vi ser jo det at som et – hvis du skal sette opp et ventureselskap, vi har rigget oss, sånn at vi har tid, at vi ikke går ut, at vi ikke mister momentum til å sette opp selskapet. Så er det hele tiden behov for selvfølgelig å ha kapasitet inn. Du skal løse en del juridiske krav som kommer i oppstartsfasen, så nå er timingen – altså også for Frøya – vi er klare nå til å løpe. Og vi er jo veldig opptatt av å få momentum inn til de små selskapene også. Så det å tenke på hvordan man kan hjelpe de som er veldig tidlig i oppstartsfasen med å komme raskt i gang. Og så tenke at kvinnelige grundere trenger litt andre verktøy i oppstartsfasen og forstå det enda bedre hva som skal til da, for å hjelpe grundere. Og så er jo vi interessert i å investere i alle selskaper, ikke bare kvinner, men vi ser at de selskapene som har mangfoldet i teamene sine, og som har en veldig god forståelse av hvordan problemer de skal løse og hvilken kompetanse de trenger for å løse de problemene, de vil i mye større grad lykkes. Så derfor så er det et krav vi har til de selskapene som vi investerer i i fremtiden, at de er med på et sånt type løp.

Haugli: Så det er jo ganske grelle de – tallene da – når det gjelder kvinners andel av samlet ventureinvesteringer og altså … vi er liksom på nede på et par prosent totalt. Hva er din forklaring på det? Hva tenker du er de bakenforliggende driverne, og ikke minst – og viktigere – hva kan vi gjøre med det, i samspill mellom oss da i virkemiddelapparatet, private investorer og selskapene selv? Og hva kan man kan man kan gjøre – som Norge da? – Fordi man går jo glipp – åpenbart da – av et stort innovasjonspotensial, det tror jeg er et faktum, ikke bare en påstand.

Dybendal: Ja, det var en av de tingene vi så når vi startet Frøya Ventures at det var veldig lite kapital som gikk til kvinnelige grundere. En av de betraktningene vi gjorde oss var at det er jo ikke så … Altså, det er noen ventureselskaper, men de fleste er menn og veldig mange bruker nettverket sitt, som da også er menn. Det var veldig lite kvinnelige partnere som sitter og tar beslutnings … beslutningen på hva du skal investere i og mye var jo også kanskje konsentrert rundt energi, så vi tenkte at det ble veldig viktig å få opp et venture capital-selskap som har kvinner med seg også, for det var veldig få kvinnelige partnere i Norge. Derfor så har vi fokusert veldig mye på å få opp mange kvinnelige partnere i Frøya. Vi skal ha med menn også, og så jobber det faktisk ganske mange menn på konsulentsiden i Frøya Ventures da, de er jo ikke så synlige, men vi også har bra mangfold i teamet da, men vi vises sånn ofte utad ganske synlige på partnersiden at det er kvinner.

Programleder: Ja, det er bare kvinner jeg ser på nettsidene deres.

Dybendal: … bare kvinner på partnersiden det … det kommer til å komme menn også, men tanken er jo det at hvis man går inn med investeringer fra et fond, så vil det jo være en av partnerne våre som sitter i styret til det selskapet man går inn i. Og der er det jo mangel på kvinner, og derfor er det veldig viktig å ha kvinnelige partnere. Sånn at du også bidrar inn i styrene. Det vil også ta ned risikoen. Og så er det klart at de kvinnene som vi har hentet inn gjennom vårt nettverk er jo eksepsjonelt dyktige innenfor sitt område, så de er håndplukket og invitert. I tillegg så er det også kvinner som vi ser opp til. De har gode verdier, ikke minst. Vi ønsker jo gjerne å se at de også bidrar til samfunnet på en god måte, og at de har en veldig god forståelse av hvordan man kan drive vekst og støtte selskaper i Norge.

Programleder: Men en del vil jo påstå og hevde ganske hardnakket at de beste prosjektene de får finansiering uansett om det er mannen eller kvinne og lys eller mørk hud på den som står bak, er det ikke sånn?

Dybendal: Ja … Nei, det det er ikke helt sånn, dessverre. Det er klart at i oppstartfasen så er det ganske stor forskjell på hvordan kvinner og menn pitcher et case, og det er jo en av de tingene som vi har sett er et problem. Og så kan man si at kanskje kvinnene må forandre seg, eller kanskje sånn og kanskje sånn. Men det det har veldig mye med nettverk å gjøre også, selvfølgelig. Hvem kjenner du? For i oppstartsfasen, i starten så er det sånn at det er jo veldig mange som har veldig mange gode ideer, men veldig mye handler jo også om teamet. Hvordan du på en måte skal få – hvordan du skal lykkes. Og så er det selvfølgelig andre ting også som gjør at kvinner ikke har vært på banen i forhold til oppstartsmiljø og investeringer. 80 prosent av midlene på Oslo Børs er eid av menn. Det koster penger å sette opp et selskap, det er risiko rundt det. Man trenger, kanskje med flere å støtte seg på. Man har barn, familie. Det er flere ting som dukker opp, og det hadde vi i Frøya Ventures lyst til å teste ut i praksis hvordan vi kunne komme over de barrierene da, og hvordan vi kan lære av det og lære det bort til andre. Så jeg for eksempel er jo en alenemor. Veldig utypisk og kanskje starte opp et venture capital-selskap ved siden av jobben sin, men vi ser jo alle har jo familie nesten og. Det er jo litt med måten man jobber på. Jeg tror det er veldig viktig å ha et team rundt seg, sånn at man kan spille litt som et fotballag. Noen må sitte på benken innimellom. Det er andre ting som skjer i livet, så kan vi spille hverandre gode. Så er det selvfølgelig – jeg vet ikke, hva du tenker, Håkon, du har jo også god erfaring med å se hvilke selskaper som lykkes, hvorfor kvinnene ikke alltid tør å gå inn i oppstartsselskapene?

Haugli: Altså jeg deler din vurdering, i tillegg så tror jeg det er noen strukturelle ting knyttet til arbeidslivet vårt som påvirker det her. Altså, det norske arbeidsmarkedet er veldig kjønnsdelt. Kvinner jobber i veldig stor grad i offentlig sektor og menn i næringslivet. Det vil si at menn jevnt over generelt eksponeres for mere verdiskapning og sannsynligvis også mer teknologi da enn kvinner gjør. Og så er det selvforsterkende spiraler da. Hvis du tenker at gjennomsnittsgründer er en mann på 46 år, så er det ofte slik at han da har hatt et yrkesliv med … vært i situasjoner i selskaper i og ha med seg noen betraktninger om hvilket problem man ønsker å løse. Mens kvinnelige gründere kan selvfølgelig ha akkurat samme erfaring, men har ofte et annet yrkesliv og det … – vi har mindre innovasjon i området hvor kvinner er mange da, type helse. Men behovet er også veldig mye større, så det å stimulere til entreprenørskap generelt da blant unge, barn og unge av åpenbart av begge kjønn og – eller alle kjønn – og i et bredt mangfold. Det er viktig av mange grunner, ikke bare på grunn av oppstartsselskapene, men også fordi vi trenger entreprenørskaps- og innovasjonskultur inn i arbeidslivet og både i offentlig og privat sektor. Så det er et tilleggsmoment.
Men det er jo veldig interessant å spørre om … dere i Frøya Ventures er jo også et oppstartselskap. Og selv om dere har en veldig erfaren gruppe partnere og et formål som handler om å bidra til andres suksess, har dere også noen av de samme prosessene, vil jeg tro. Kan du ikke si litt – det er veldig interessant å tenke hva – hvordan fikk du og dere ideen om å starte ventureselskap? Det er jo ikke veldig ofte og mange sånne etableringer i Norge i løpet av et år?

Dybendal: Ja altså vi er jo … jeg er tidligere aksjemegler og jobbet på børsen. Og jeg jobbet også for den amerikanske børsen Nasdaq som megler, så jeg er interessert i Finans. Og så de andre damene jeg har med meg, Åshild Hanne Larsen og Ann-Christin Spone, de er også veldig oppegående. Og vi har jo jobbet i ganske mange år med å prøve å gjøre en forskjell både i forhold til å få flere jenter, helt fra barneskolealder til å bli mer interessert i teknologi og STEM-fag (science, technology, engineering, mathematics) til å jobbe med mangfold ut i næringslivet. Og så har vi brukt veldig mye tid på det, og så har vi sett at ja, vi gjør kanskje en forskjell på individuell basis, men vi får ikke til å gjøre en forskjell på systemnivå. Og det var da vi begynte å tenke, hva kan vi gjøre for å få til den systemendringen? Og da ble vi ganske enige om at nei for å få til en endring, så må du egentlig ha penger. Altså, du må ha kapital, for da har du makt til å gjøre endringer i oppstartsbedrifter og i styrer, og for å få kapital hva er den beste måten å rigge seg for å få til mest mulig endring? Og da diskuterte vi litt forskjellige løsninger, men vi landet på at det å ha et fond hvor du kan kjøre risikokapital inn og gå inn i mange selskaper, da vil du gjøre en ganske stor forskjell på systemnivå. Og da visste vi om venturekapital-selskaper og hvordan de jobber, da. Og da bestemte vi oss for det at da går vi for venture.

Haugli: Ja så gøy! Det trengs jo virkelig i Norge da, altså uavhengig av det. Den nisjen dere har valgt dere ut så er det … Hvis vi ser ti år tilbake da, så er, var venture-scenen i Norge veldig skrinn … var veldig få, altså egentlig hele bredden da, lav investeringsgrad i oppstartsselskaper, og så kalles de som gjør det litt ulike ting. Men venture da, som et fellesbegrep da har hatt en vekst i Norge – og takk og pris for det. Så nå er det flere selskaper. Jeg synes jo det er veldig gøy det dere gjør, og det var veldig stas å ha dere på vår skaleringsdag hvor du holdt et veldig godt foredrag om nettopp om den reisen du nå også har snakket om og. Fascinerende, og jeg vil … opplevde også salen litt sånn, oi! Dette noe annerledes – dere kom med noe som var noe annet. Og jeg vet ikke hvordan du opplever det, men jeg håper at dere får den responsen bredt da, at dette trengs – en, og: dere er godt rustet for å gjøre det. Så det var håpet. Men spørsmålet mitt er egentlig, hva kan vi – kan vi gjøre noe mer sammen? Er det noe vi kan gjøre i Innovasjon Norge for å bidra til måloppnåelse for dere, og ikke minst det som er viktig for Norge da?

Dybendal: Det – tusen takk for at vi fikk lov til å komme på skaleringsdagen. Det var vi veldig glade for, for vi er jo også veldig opptatt av hvordan det offentlige og det private kan jobbe sammen for å få mer vekst innenfor risikokapital i Norge og hvordan man kan hente mer penger til Norge. Og vi ser jo at vi vil jo ikke klare det alene, og det handler jo litt om vårt mål om å gjøre en forskjell på systemnivå. Så vi håper jo at vi kan kanskje diskutere litt andre type oppsett i forhold til samarbeid mellom privat og offentlig sektor. Kanskje man kan se på hvordan man kan få ting til å gå litt raskere, for det går lang tid å sette opp et venutre capital-selskap. Og så tror vi også at i starten så skal det ikke så mye til for å få den snøballen til å rulle, men for et ventureselskap i oppstartsfasen, så er det liksom å komme over den første terskelen der som er litt krevende, for du skal ha ganske mye på plass. Og vi har jo sett at det er flere som har prøvd å sette opp venture som ikke har klart det og gitt seg. Så vi har prøvd og tatt noen læringer av det, og så har vi lært mye når vi har vært på denne reisen da. Så vi tror – det er klart du skal ha ganske store investeringer, men det er fra noen få aktører, så hvis du først klarer å få den ballen til å begynne å rulle, så tror vi at man kan få ganske god verdi på sikt. Og der er det jo flere ting man kan tenke på, og så kan man samarbeide om hvilke selskaper man kan investere i. Hvilke erfaringer har man gjort seg hos Innovasjon Norge, i forhold til hvilke erfaringer man har gjort seg hos Frøya Ventures. Kan man lage en sånn blueprint for å få i gang fond? Altså hvordan kan vi enda raskere hente enda mer penger? Og så er det klart at … det er jo … venturefondene er store, men hvis du tenker på nasjonalt nivå så så vil det jo være kjempeviktig å hente ganske mye penger. Så det er viktig at flere lykkes for at det – også for at hele miljøet skal lykkes – så ville det være bra for alle. Og det å ta en diskusjon rundt deg om hvordan man kan jobbe sammen på nye måter tror jeg er kjempespennende.

Haugli: Veldig spennende, dette må vi jo ta en prat om når vi ikke er i podcaststudio. Men det er bare umiddelbart så – noen refleksjoner – og det ene er jo Frøya Ventures og for så vidt andre ventureselskaper, hvordan kan en aktør som Innovasjon Norge bidra til at dere får det armslaget dere trenger som selskap? Der er det noen veldig spennende modeller internasjonalt som som vi kan snakke om, og vi må jo snakke med våre oppdragsgivere om dette er noe vi kan få til. Men det er på en måte tilførsel av kapital da i en periode som gjør at selskapet kan få en raskere vekst som er på en måte bærende element i alle de modellene. Og her er det også E … det skjer masse i EU, altså Det europeiske investeringsfondet, som vi har inngått en ny avtale med nå, de driver jo med risikoavlastning og kan stille noen garantier, kan hende det er en verktøykasse som kan være relevant for dere. Så det er den ene sporet, det andre er de selskapene dere investerer i eller ønsker å investere i: Går det an å forenkle prosessene hos oss da, for å gi mer drahjelp til dem? Fordi dere er et oppegående fagmiljø, så er det mulig for oss å hvile i større grad på de vurderingene dere gjør istedenfor å gjøre separate vurderinger på toppen av det dere gjør, og det kan gå begge veier også. Det at vi kan gjøre vurderinger og så tenke OK, dette er kanskje en kandidat som kan være aktuell for Frøya. Dette har vi utprøvd i småskala, men noen norske ventureselskaper og dette snakker vi veldig gjerne mer om. Hvordan kan vi få til det? Dere kan få en – på en måte – dedikert kontaktperson hos oss. Det går an å være rask og effektiv, la være å spørre selskapene om samme informasjon flere ganger og så videre. Men det krever selvfølgelig tillit og et godt avtaleverk i bunn da. Så det er i hvert fall to spor.
Jeg tenker vi kan utforske mer da, og dette – til de som måtte høre på dette og representere andre ventureselskaper, så er dette selvsagt ikke forbeholdt Frøya, men vi trenger noen pilotselskaper som tør å gå foran og prøve ut nye ting og, og det er veldig viktig for det store oppdraget vårt da, med flere gode gründere og at vi får vekstselskaper i Norge, at vi faktisk har private investorer som tar risiko. Alt vi gjør skal utløse – fra Innovasjon Norge side – skal utløse private investeringer vi gjør ingenting alene og hovedregelen er at en krone fra Innovasjon Norge utløser nesten to kroner av investorer eller bedriftene selv da, og det må være slik.

Dybendal: Og så jeg tror det er et kjempepotensial i det du sier der. Hvordan man kan få eller bruke den offentlige kapitalen og kunnskapen til å på en måte få mer privat kapital – også fra utlandet – til å komme til Norge. Fordi det er veldig vanskelig å drive vekst hvis man ikke har den risikokapitalen. Man har jo sett noen plasser i verden som er veldig gode på det, Silicon Valley, for eksempel. Men jeg tenker også at det er viktig å komme i gang med piloter, sånn at man tar læring og at man tester litt forskjellige ting, for det kan være forskjellig modeller som fungerer bra. Så hadde det vært veldig, veldig gøy om Norge hadde blitt landet i verden som var best på kvinnelige gründere. For det er jo halvparten av alle ideene totalt som da egentlig ikke får finansiering, og det er jo veldig mange potensielt nye jobber og arbeidsplasser som ligger der, og det er veldig synd hvis det går tapt.

Programleder: Ja, det hadde vært fantastisk … Vi nærmer oss rett og slett slutten på denne episoden –

Haugli: Nei, er det allerede nå?

Programleder: – og da har jeg egentlig lyst til å spørre deg Camilla om du har et råd eller en utfordring til Håkon til slutt for å, ja for å oppnå de målene som du er opptatt av?

Dybendal: Ja, jeg tenker en utfordring ville jo vært å starte en pilot og kanskje flere piloter. Men som et råd generelt, så … jeg vet jo at Innovasjon Norge jobber veldig mye med å fremme generelt verdiskapning og få til flere oppstartsbedrifter. Og det vi synes har vært veldig spennende er jo den siste rapporten som dere ba om, og det å prøve å teste ut i praksis noen av de rådene som kommer fra den rapporten, det tror jeg et råd fra meg.

Haugli: Så bra, tusen takk! Vel mottatt. Jeg opplever at vi både skal finne tid til å sette oss ned og snakke helt konkret om hvordan vi kan samspille i det viktige arbeidet dere gjør, og i det litt større ta egen medisin, og følge de anbefalingene vi har gitt i rapporten. Og så er det sånn at vi tenker, og vi har en internasjonal kontaktflate som også kan være av interesse for dere da – vi jobber jo med … har jo blant annet en tilstedeværelse i Palo Alto eller London og New York, som er de tre liksom ledende innovasjonshubene i verden. Alle steder snakker vi med investorer, og det kan være mulig å gjøre noe koblinger da direkte mellom norske venture-miljøer som dere, og noen av de vi snakker med for å få økt fart på det. Så det er en lang liste egentlig med ting vi kan jobbe med. Det var utrolig hyggelig å ha det her i studio, og vi heier veldig på den viktige jobben dere gjør og gleder oss til å samarbeide med dere framover.

Dybendal: Tusen takk for at vi fikk komme.

Programleder: Da fikk vi en liten salgspitch fra Håkon til slutt her. Vi får sørge for at vi følger opp den. Takk skal du ha Camilla Dybendal, for at du var med oss. Du er en av gründerne og managing partner i Frøya Venture, og takk til Håkon Haugli. Mitt navn er Kjetil Svorkmo Bergmann, og dette er Innopodden. Vi høres igjen.

Denne episoden av Innopodden er fra 3o.juni 2025.