Ikke før våren 2025 fikk Norges offentlige helseoppslagsverk for allmennheten; Helsenorge, relevante symptombeskrivelser på overgangsalder. Men beskrivelser av symptomer og verifisering av dem har skjedd lenge før i internasjonal forskning, og metodeverktøy er utviklet i 2004 og før, som ikke er anbefalt i Norge.
Kvinneresepten deler innhold etter å ha fått tilgang
Etter innsynskrav og klage på avslag, samt purring på helsedepartementets klagebehandling, har Kvinneresepten 19.12.25 fått utlevert Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn når helsedepartementet og regjeringen skal gjøre videre budsjett-tilrådinger angående blåresept for hormonbehandling i overgangsalder. Dette er utarbeidet av DMP og innrekrutterte medisinske fageksperter, etter bestilling av helsedepartementet ved helseminister Jan Chr. Vestre (Ap) tidligere i år.
De sjokkerende tallene og de som mangler
Kvinneresepten leser den tilbakeholdte hormonrapporten 2; første del av det medisinske kunnskapsgrunnlaget.
I kapittel 1.2 av rapporten (se blå illustrasjon over) beskrives overgangsalder og symptomer knyttet til dette. En viktig 2024-referanse brukt i denne delen av Kunnskapsgrunnlaget, er en internasjonal metaanalyse gjennomført av Fang Y med flere, titlet «Mapping global prevalence of menopausal symptoms among middle-aged women: a systematic review and meta-analysis«. (BMC Public Health. 2024;24(1):1767). Denne systematiske oversikten og meta-analysen kartlegger global prevalens av menopausale symptomer blant middelaldrende kvinner. Forfatterne inkluderte studier fra flere regioner i verden og analyserte forekomsten av både vasomotoriske symptomer (som hetetokter og nattesvette) og ikke-vasomotoriske symptomer (søvnproblemer, humørsvingninger, angst, depresjon, leddsmerter m.m.).Studien understreker behovet for: Bedre tilgang til diagnose, rådgivning og behandling for kvinner i overgangsalderen, region-tilpassede helsetjenester, og økt oppmerksomhet rundt menopause som et globalt folkehelsetema.
-Så store plager at det påvirker den helserelaterte livskvaliteten
Symptomene ved naturlig overgangsalder kan oppstå så mye som ti år før menopausen
(perimenopause) og vare i flere år etter menopause (postmenopause), går det frem av den medisinske delen av blåreseptrapportens Kunnskapsgrunnlag som Kvinneresepten gjennomgår.
I rapporten går det videre frem at tre medisinske fageksperter er rekruttert til oppdraget. De beskriver ifølge rapporten at kvinner som oppsøker helsehjelp for menopausale plager
opplever å ha så store plager at det påvirker den helserelaterte livskvaliteten, og at det er hetetokter,
svettetokter og nattesvette som er de vanligste plagene hos kvinner som søker helsehjelp.
«I tillegg søker en rekke kvinner helsehjelp på grunn av mer diffuse plager som søvnproblemer,
konsentrasjonsvansker, «hjernetåke», og smerter i muskler og ledd. De medisinske fagekspertene
forteller at kvinnene ofte beskriver sammensatte symptombilder som består av kombinasjoner av de
nevnte plagene. Frekvensen, intensiteten og opplevelsen av symptomene knyttet til overgangsalderen
varierer betydelig fra kvinne til kvinne. De medisinske fagekspertene beskriver at plager som inntreffer
på natten og påvirker nattesøvn, ofte oppleves som mer plagsomme enn plager på dagtid. I hvor stor
grad VMS og andre plager knyttet til overgangsalder fører til forstyrrelser i kvinnens liv og påvirker den
helserelaterte livskvaliteten er individuelt, og vil i noen grad også være avhengig av hvilken aktivitet
kvinnen forventer/forventes å bedrive. Dette resulterer i at et symptombilde som oppleves som
begrensende på daglig aktivitet for én kvinne, kan være tolererbart for en annen kvinne», går det frem av kunnskapsgrunnlaget.
Har hentet inn tre eksterne fageksperter
Kunnskapsgrunnlaget er ifølge forfatterne basert på systematiske litteratursøk, innspill fra Helsedirektoratet og Helfo, innhentet datagrunnlag fra Legemiddelregisteret (Folkehelseinstituttet) og Farmalogg.
De tre medisinske fagekspertene er:
Yngvild Skåtun Hannestad AS. Spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, PhD. Avtalespesialist i Bergen
Nora Johansen Sørlandet sykehus Arendal. Spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer,PhD
Ståle Sagabråten Spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Nesbyen legesenter
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har følgende egne involverte i utredningen:
Overlege Ingrid Aas, forsker Jon-Vidar Gaustad, seniorrådgiver Elisabet Hafstad, spesialrådgiver Carolin Hagen, seniorrådgiver Marthe Sunde Kirkemo, seniorrådgiver Anne Marit Morvik, seniorrådgiver Lisbeth Damlien Nymoen, forsker Geir Smedslund, seniorrådgiver Marianne Vandvik. Enhetslederne Martin Lerner og Rita Hvalbye har godkjent den endelige rapporten.
Bakgrunn for saken: Direktoratet for medisinske produkter (DMP) fikk 12.05.2025 i oppdrag fra Helse- og
omsorgsdepartementet å undersøke flere forhold knyttet til hormonbehandling for kvinner i
overgangsalder. Oppdraget ble gitt som en oppfølging av kartleggingen DMP gjennomførte i
forbindelse med oppdrag TB2025-3 beskrevet i tildelingsbrevet for 2025. Kartleggingsrapporten ble
levert til Helse- og Omsorgsdepartementet 28. februar 2025.
I tilleggsoppdraget formulerte Helse- og omsorgsdepartementet:
«I forbindelse med oppdraget TB2024-8 Hormonbehandling ved overgangsalder, del 2 skal DMP:
- vurdere hvilke undergrupper av kvinner med plager knyttet til overgangsalder som oppfyller
alvorlighetskriteriet i blåreseptforskriften - vurdere hvorvidt tilgjengelig dokumentasjon tilsier at det er sannsynlighets-overvekt for at
hormonbehandling er kostnadseffektiv og dermed oppfyller prioriterings-kriteriene for de
aktuelle delene av pasientpopulasjonen - anslå budsjettkonsekvenser ved eventuell blåreseptfinansiering av hormonbehandling for
denne populasjonen - vurdere tiltak for å sikre god utgiftskontroll og tilgang til hormonbehandling
Direktoratet skal involvere relevante fagmiljøer samt etater og helseforetak der det er relevant.»
Kilde: Hormonbehandling ved overgangsalder, Kunnskapsgrunnlag, Svar på oppdrag TB2024-8 fra Helse-og Omsorgsdepartementet 31.10.2025
Kun 1,6 % av det totale antall kvinner som brukte MHT fikk på blåresept
Kvinneresepten har tidligere omtalt rapportens kapittel 3 om finansiering av hormonbehandling i Norge, og antall kvinner som nå bruker hormonbehandling i overgangsalder. Av rapporten går det frem at antall kvinner over 40 år som brukte MHT med individuell refusjon (§ 3) i perioden 2019-2024 har økt fra 386 i 2019 til 4785 i 2024. «Til tross for økningen, utgjør likevel andelen kvinner som fikk MHT med individuell refusjon kun 1,6 % av det totale antall kvinner som brukte MHT for menopausale plager i 2024», går det frem av kunnskapsgrunnlaget.
Bente Milde er innvalgt som frivillig i ettårig styreverv i Norsk Menopauseforening fra august -25, og bidrar slik til foreningens arbeid med tilsvarende visjon. Kvinneresepten.no er et uavhengig organ som redigeres etter Pressens Vær Varsom Plakat. I kommentarfeltet under kan du gi innspill til saken. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn.