-For lite kjennskap blant leger til ordningen og for strenge kriterier, vurderer fageksperter i det nå frigitte kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Direktoratet for medisinske produkter til helsedepartementet. «Budsjettkonsekvens på over 100 millioner» er antydet av helseminister Jan Chr. Vestre i Stortinget.
19.desember 2025 Etter purring på helsedepartementets klagebehandling, har Kvinneresepten i dag fått utlevert Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn når helsedepartementet og regjeringen skal gjøre videre budsjett-tilrådinger angående blåresept for hormonbehandling i overgangsalder. Dette er utarbeidet av DMP, etter bestilling av helsedepartementet ved helseminister Jan Chr. Vestre (Ap) tidligere i år.
Delvis innsyn
Om Kvinnereseptens klage på manglende innsyn skriver departementet:» Departementet har vurdert deres klage, og kommet til at dere gis delvis medhold. Det
kunnskapsgrunnlaget som var vedlagt det dokumentet som det er bedt om innsyn i, gis det
innsyn i , og videre; «For de resterende dokumentene opprettholder departementet avslaget. Hjemmelen er offl. § 15 først ledd, første punktum som har denne ordlyden:
«Når det er nødvendig for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar, kan organet gjere
unntak frå innsyn for dokument som organet har innhenta frå eit underordna organ til bruk i
den interne saksførebuinga si.»
«Svært sjeldent at kvinner har hetetokter som varer 15-20 minutter»
«Muligheten for individuell refusjon er lite kjent blant leger, og flere leger ville trolig søkt om individuell refusjon dersom ordningen var kjent», går det blant annet frem av kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Direktoratet for medisinske produkter som Kvinneresepten nå har mottatt.
Fagekspertene uttrykker også at flere av kriteriene oppleves som strenge og eller ikke sammenfaller med erfaring fra klinisk praksis.
«Eksempelvis er det svært sjeldent at kvinner har hetetokter som varer i 15-20 minutter, og sjelden at kvinner tar tiden på hetetokter. Videre mener fagekspertene kriteriet om urinveisinfeksjon er for strengt. Seks urinveisinfeksjoner eller 6 måneders antibiotikabehandling fordelt på to år er den stor helsemessig belastning. Kriteriene tar heller ikke høyde for at MHT forebygger flere av de menopausale symptomene», står det i kunnskapsgrunnlaget.
Lege må dokumentere alvorlig sykdom
Kvinner i naturlig overgangsalder har per i dag ikke rett til å få MHT dekket ved forhåndsgodkjent
refusjon. Det kan imidlertid søkes Helfo om refusjon på individuelt grunnlag, etter blåreseptforskriften
§ 3. For at individuell refusjon skal innvilges må rekvirent dokumentere at kvinnen oppfyller kriteriene
som anses som alvorlig sykdom av Helfo, kriteriene som brukes av Helfo vises her:
Bare 1,6 % av det totale antall kvinner som brukte MHT fikk blåresept
Antall kvinner over 40 år som brukte MHT med individuell refusjon (§ 3) i perioden 2019-2024 har økt fra 386 i 2019 til 4785 i 2024 (se tabell under).
«Til tross for økningen, utgjør likevel andelen kvinner som fikk MHT med individuell refusjon kun 1,6 % av det totale antall kvinner som brukte MHT for menopausale plager i 2024», går det frem av kunnskapsgrunnlaget.
Totalt antall kvinner som bruker hormonbehandling for plager ved overgangsalder var i 2024 langt høyere, og tallfestet til 295 441 kvinner over 40 år.
Stor økning i HRT-omsetning
Årsprisen for den enkeltes årsforbruk knyttet til systemisk kombinasjonsbehandling for kvinner med inntakt livmor, varierer fra 3832,- til 859 kroner. De dyreste behandlingene er transdermale og bioidentiske og billigst er tabletter. Omsetningen av MHT på hvit resept har økt kraftig de siste årene, fra omtrent 179 millioner i 2020 til 296 millioner kroner i 2024, går det frem av kunnskapsgrunnlaget. Samtidig registreres det at enkeltpakningene har blitt rimeligere.
Erfarer klasseskillet i helse
Men fortsatt er det for dyrt for uføre, noe femtiåringen Aina Grøning har satt ord på til Kvinneresepten. Det er et dokumentert klasseskille i helse mellom kvinner i Norge hvor de som har penger kan kjøpe seg tjenester og behandling i motsetning til dem som ikke har slike ressurser.
– Min gynekolog erkjente at jeg hadde behov for hormonplaster, men avfeide at jeg hadde rett på blå resept, fortalte femtiåringen Aina Grøning til Kvinneresepten, som tilsist fikk innvilget etter å ha søkt råd hos Norsk Menopauseforening. Det ble en gledens dag.
– Jeg følte at jeg hadde vunnet i Lotto faktisk. Det var sånn en gledens dag; helt vanvittig. Virkelig flott altså. Jeg vet ikke hva gjort hvis ikke fått den hjelpa. Å sitte med så mye plager og ikke ha økonomi til å gjøre noe med det samme hvordan du snur deg. Å prioritere medisiner fremfor mat er vanskelig. Jeg har erfart klasseskillet i helse mange ganger selv. Jeg er på den siden som ikke råd til å kjøpe de tjenestene- noe jeg gjerne skulle ha gjort. Det er som regel et halvårs ventetid når du skal inn til gynekologisk helsetjeneste i det offentlige. De som har penger kan kjøpe seg ut av køen, erfarer Grøning.
Utenlandske studier av menopausal hormonterapi: God samfunnsøkonomi
Kunnskapsgrunnlaget har også helsevurderinger knyttet til menopausal hormonbehandling, som kan sees i Kvinnereseptens kortform her (illustrasjon 4):
Budsjettkonsekvens: Tallfestet til over hundre millioner kroner
Helseminster Jan Chr. Vestre ble 9. 12.25 utfordret i en interpellasjon av høyres stortingsrepresentant Margret Hagerup om tiltak knyttet til kvinners overgangsalderplager. I referatet fra denne interpellasjonen går det frem at Vestre har uttalt følgende om hormonbehandling overgangsalder:
«I dag er det over 300 000 kvinner som bruker slik behandling, og de aller fleste av disse betaler av egen lomme. Derfor har Direktoratet for medisinske produkter (DMP) nylig levert en rapport om bruk av hormonbehandling ved overgangsalder, der direktoratet har vurdert om slik behandling er i tråd med prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. DMP har som kjent ikke fullmakt til å innvilge refusjon for legemidler dersom budsjettkonsekvensene overstiger 100 mill. kr i løpet av minst ett av de fem første årene. I slike saker må Stortinget gi sitt samtykke. Dette gjelder også for denne saken, der departementet nå vurderer veien videre og vil komme tilbake til Stortinget på egnet vis. Med budsjettkonsekvenser av en slik størrelsesorden er det viktig med en god prosess før denne saken behandles i Stortinget». Se hele debatten her
Her kan du lese hele Kunnskapsgrunnlaget:
Bente Milde er innvalgt som frivillig i ettårig styreverv i Norsk Menopauseforening fra august -25, og bidrar slik til foreningens arbeid med tilsvarende visjon. Kvinneresepten.no er et uavhengig organ som redigeres etter Pressens Vær Varsom Plakat. I kommentarfeltet under kan du gi innspill til saken. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn.