Norsk Menopauseforening høringsuttalelse til hvordan kvinners arbeidshelse kan bli bedre i overgangsalder, er nå publisert på regjeringen.no. Det er historisk. Høringsuttalelsen bygger på tre kjerneord; Forebygging, Forskning og Innovasjon.
For første gang har kvinner i overgangsalder i Norge, samlet seg i en egen interesseforening og avgitt uttalelse til en offentlig høring. Onsdag 1. oktober ble derfor en merkedag, da foreningens høringsinnspill ble publisert på regjeringen.no.
Overgangsalder-plager er fortsatt et felt preget av forsknings- og kunnskapsmangel, det er
tabu i arbeidslivet og oversett i velferdspolitikken. Dette kan treffe det enkelte individ hardt i
form av uførhet, tap av jobb, inntekt, pensjon og sosiale forbindelser, og er også et
samfunnsøkonomisk og demokratisk problem da det omfatter minst 1 av 3 kvinner
Kvinner utgjør en viktig del av arbeidsstyrken. Samtidig er kvinners reproduksjonsrolle og den
biologi som gjør det mulig, også grunnleggende for opprettholdelse av samfunnet. Dette er
en bærekraftssak for både stat, bedrifter, familier og individ. Det er oppløftende at NOU
2025:5 identifiserer den manglende forskningen knyttet til tema og påpeker behovet for mer
forskning og et kollektivt, strukturelt ansvar. Som Norsk Menopauseforening i dette
høringsinnspillet har dokumentert, finnes det allerede muligheter til forebyggende
behandling og andre tiltak som raskt kan bidra i riktig retning. Samt er det et stort ubrukt
potensiale i forskning og entreprenørskap innen kvinnehelse som nå må utløses.
Dette er bærekraft-tiltakene som Norsk Menopauseforening anbefaler regjeringen i sin høringsuttalelse til NOU 2025:5 Kvinners Arbeidshelse:
● Sikre individuelt tilpasset forebygging og behandling. Jevn, tilstrekkelig tilgang til
bioidentiske, syntetiske og transdermale erstatningshormoner for dem som kan ta
det, og ønsker det. Alt på Blå resept og gratis. Inkluder brukerrepresentanter i
utredningsarbeidet angående dette. Norsk Menopauseforening kan ikke se at
utredningen om hormonbehandling på blå resept, som DMP har fått som oppdrag
med frist 1 nov. 2025, involverer brukergrupper som for eksempel Norsk
Menopauseforening. Irland har nettopp innvilget erstatnings hormoner for alle
kvinner.
● Utarbeide en etisk, likestilt arbeidslivsmodell som anerkjenner kvinners
reproduksjonsrolle og belønner det gjennom livsfasene som annet arbeid, samt tar et kollektivt, strukturelt ansvar. Innarbeid kvinnehelse i strategi og ledelse, retningslinjer
og verktøy i bedrifter og virksomheter. Slik som for eksempel muligheten til fleksibel
eller kortere arbeidsdag, hvilerom på jobben eller hjemmekontor. Tilgang til andre
arbeidsoppgaver, jobb-bytte, velferdspermisjoner. Revider NAV-regelverket slik at det
konkret tilpasses de utfordringer overgangsalder representerer over tid, og ikke
forringer kvinnenes opparbeidete yrkeskompetanse og lønns og pensjonsrettigheter
i/under/etter overgangsalder. Tilsvarende opprett trepartsavtaler mellom Staten, NHO
og LO, andre arbeidslivsorganisasjoner med samme formål.
● Tilpasse helsetjenestene til behovet og få ned ventetiden. E-helsetjenester. Samme
egenandel behandling/reise for den som trenger behandling, enten det er offentlig
eller privat helsetilbyder, slik at klasseskillet i helse uthviskes. Øke kunnskapen om
overgangsalder generelt i befolkningen, og blant offentlig helsepersonell.
● Milliardsatsing kvinnehelse: 1 milliard til styrket menopauseforskning. Inviter dem
som har skoen på, kvinner i overgangsalder til å komme med forslag. 25 Offentlig/privat
samarbeid for å øke investeringsvilje i femtech og digitale verktøy for individuell
behandling og monitorering, forskning, medisin og behandlingsutvikling.
Etterfølgelse av kravet om brukerinvolvering i forskningsprosjekter. Norges
forpliktelser følger av EØS-avtalen.
● Opprette et nasjonalt menopause- forskningssenter med nasjonal biobank som
samler inn data om kvinners helse gjennom hele livsløpet, spesielt endocrionologiske
endringer. Dette vil støtte individuell behandling, og kan bidra til å oppklare
sammenhengen mellom hormonelle endringer og kroniske sykdommer som
endometriose, PCOS, autoimmune lidelser og andre kvinnesykdommer.Utnevne
menopauseombud og ambassadører som skal oppmuntre landets små og store
virksomheter til å bli gode arbeidsplasser hvor kvinner kan bli stående i arbeidslivet og
oppnå sine pensjoner.
● Økonomisk støtte til kvinnehelseorganisasjoner som representerer brukerne, og kan
være brukermedvirker i forskning, delta i offentlige høringer, og andre tiltak som
fremmer en bedre kvinnehelse.
Forskning som gir både liv og lønnsomhet
Foreningen foreslår en beskjeden nasjonal satsing på 1 milliard kroner til forskning på menopause og kvinnehelse. Det er et lite beløp i forhold til hva som brukes til å opprettholde dagens modell. Danmark er med helse og legemiddelfirmaet Novo Nordisk, i ferd med å posisjonere seg som en verdensaktør med produkter som Wegovy og Ozempic. Det har betydning for den danske statskassen. I 2023 betalte Novo Nordisk 15,3 milliarder DKK i selskapsskatt. Suksessen har kommet etter tung investering i forskning og utvikling. Professor Henriette Svarre Nielsen ved Københavns Universitet har pekt på hvordan målrettet medisinsk forskning har utviklet presise biomarkører og behandlinger, særlig innen østrogenfølsomme sykdommer. Resultatet? Bedre helse og økte statlige inntekter. Hun ser enda større muligheter i kvinnehelse, og etterlyser et nasjonalt senter for kvinnehelse i Danmark. Her har Norge et fortrinn. I motsetning til Danmark har vi allerede et Nasjonalt senter for kvinnehelse med en forskningsstab, og en Nasjonal kvinnehelseportal som skal styrke informasjonsformidlingen, er under utvikling. Men vi har ikke samme offensive forsknings og innovasjonssatsing som i Danmark.
Ifølge en rapport fra McKinsey & Company og World Economic Forum kan investeringer i
kvinnehelse øke den globale økonomien med minst 1 billion dollar årlig innen 2040. 17 Bedre
helse blant kvinner kan redusere sykefravær og øke produktiviteten, noe som gir store
økonomiske fordeler både for bedrifter og samfunnet som helhet.Jeg har selv bidratt til høringsuttalelsen som frivillig styremedlem i Norsk Menopauseforbund året 2025-2026. Denne saken er derfor skrevet som en kommentar. Les hele høringsuttalelsen på regjeringen.no her
