100 gram av denne koster 1600 kroner på apoteket. Men hva gjør den egentlig?

Progesteronkrem.

En krem med håp i tuben, hyllet som løsningen på overgangsalderplager. Jeg får den overlevert, og ser den er påklistret hvit lapp hvor det står «Sykehusapoteket Oslo, Ullevål». Er det dem som lager den i Norge, mon tro?

Enslig tube uten offisiell bruker-info

Det har nå gått mange ti-år siden progesteronkrem ble introdusert, og den skrives fortsatt ut av norske leger og selges på norske apotek mot legeresept. Men den kostbare tuben kommer uten pakningsvedlegg. Så det er ingen offisiell informasjon å lese, verken om hvordan den skal nytts, dens medisinske nytteverdi eller mulige bivirkninger. Å slå opp i den norske medisinbibelen Felleskatalogen nytter heller ikke

Jeg har hentet den ut på et lokalt apotek. En hvit tube i en blank plastbeholder med legens anvisning; «Påsmøres tynt lag («ertestor dose») 1-2 ganger daglig».

Det må jo være mulig å få mer info?

Jeg ønsker mer info for telefonkonsultasjonen med legespesialisten som skrev den ut, ga egentlig lite svar. Så jeg finner kontaktinfo for Sykehusapoteket Oslo, Ullevål og får kontakt med kommunikasjonsansvarlig i Sykehusapotekene HF. Jeg spør om å få organisert et intervju . Det må jo være mulig å få mer offisiell informasjon om et legemiddel som selges i apotek?

Jeg ønsker å vite hvem som produserer den, hvordan produksjonen kom i gang, hvem som står bak oppskriften, til hvilken målgruppe produseres kremen og hvordan skal den brukes? Hvilken virkning/bivirkninger har den?  Kan den brukes som et tilskudd for dem som tar syntetisk gestagen/østradiol  som del av hormonbehandling i overgangsalder- kan den brukes sammen med alle typer syntetisk gestagen ?  Samt hvorfor er den ikke oppført i Felleskatalogen når den er reseptbelagt?

Nei, får ikke intervju.

Men døra som først høres ut til å være på gløtt, stenges.

«Jeg har fått beskjed fra fagavdelingen hos oss om at vi nok dessverre må avslå dette intervjuet. Vi er underlagt strenge føringer når det gjelder ekstern kommunikasjon knyttet til slike preparater uten markedsføringstillatelse. Men du kan forsøke å se på Apotekforeningens hjemmesider, under NAF-preparater», svarer kommunikasjonsansvarlig.

Du kan jo prøve et annet sted?

Jeg gjør som fortalt, og finner info om serviceproduksjonsordingen, med fire produksjonsenheter inkludert sykehusapoteket Oslo og at «alle produksjonsenhetene har relevante tilvirkertillatelser gitt av Legemiddelverket». Men denne progesteron SA 1,7 prosent-kremen, er ikke oppført på NAF-preparat listen. Uansett står det at produktomtaler kun er tilgjengelig for apotek-ansatte.

Jeg retter en ny henvendelse. Denne gang til Serviceproduksjonsordningen.

«Hei, Jeg skriver en artikkel om progesteronkrem SA  1,7 prosent  som har påtrykket «Sykehusapoteket i Oslo, Ullevål». Kommunikasjonsansvarlig der har bedt meg om å søke opp kremen blant NAF-preparater i Serviceproduksjonen, men jeg finner den ikke der. Kan dere hjelpe meg?» spør jeg.

Nei, ikke NAF-preparat likevel

Så får jeg svar. At det er riktig som jeg har observert at denne progesteronkremen ikke finnes blant NAF-preparatene. Jeg har blitt sendt feil, skriver en hyggelig dame.

«Dette er ikke en krem vi i Serviceproduksjon har i vårt sortiment. Dette er en «SA-vare», som er apotekprodusert av Sykehusapoteket i Oslo, Ullevål, så der burde kommunikasjonsansvarlig sendt deg videre internt. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med produksjonssjef for Sykehusapoteket Oslo, Ullevål,» går det frem av mailen som tilføyer et kontaktnavn. Lisa Marie Serumal Johnsen.

Så, endelig innenfor. Men…

Så da er vi tilbake der vi startet, men nå innenfor i selve produksjonen. For vi har fått anbefaling og kontaktinfo som altså fører til selveste produksjonssjefen Lisa Marie Serumal Johnsen i Sykehusapoteket Oslo. Men det blir et nytt avslag. Heller ikke hun har anledning til å uttale seg om denne kremen som de produserer, hvilken virkninger og bivirkninger den kan ha. Eller hvor den skal smøres, og alle de andre spørsmålene. Vi må rette våre spørsmål til lege eller helseforetak.

«Siden dette ikke er et markedsført preparat, og dermed ikke har markedsføringstillatelse, er vi i henhold til gjeldende regelverk begrenset til å gi informasjon om produktet kun til helseforetak som rekvirerer det direkte fra Ullevål. Vi har derfor ikke anledning til å uttale oss om innhold, bruk eller dokumentasjon til eksterne aktører», svarer hun.

Noe vet vi

Progesteronkremen ble for alvor kjent i alternative helsemiljøer på 1990- og 2000-tallet, delvis takket være den amerikanske legen Dr. John R. Lee, som hevdet at kremen kunne reversere osteoporose, balansere hormoner og lindre alt fra premenstruelt syndrom (PMS) til overgangsplager. Den norske legen Leif Ims utdannet ved Universitetet i Oslo, og senere videreutdannet i homeopati og akupunktur, oversatte flere av Lee’s bøker og forsvarte standpunktene. Dette blant annet da Ims møtte motbør i Tidsskrift for den norske Legeforeningen. Her var det flere som hevdet at det ikke var vitenskapelig grunnlag, noe Ims bestridte.

Og nå står vi her med en tube progesteronkrem i hånden 25 år senere, uten pakningsvedlegg. Vi har i det minste fått bekreftet at ja, den blir produsert på sykehusapoteket i Oslo.

Referanser (utvalg):

• Lee JR, Hopkins V. Alt du trenger å vite om hormonbalanse og menopause. Oslo: Futhark Forlag, 1999.
• Lee JR, Hanley J, Hopkins V. Naturlig hormonterapi for yngre kvinner. Oslo: Futhark Forlag, 2000.
• Moen, M.H., Buajordet, M., Leirstrand, T. (2002). Progesteronkrem – effektiv ved premenstruelt syndrom og klimakterielle problemer? Tidsskr Nor Legeforen, 122(15), 1477–1478.
• Reymert, J. (2003). Klinisk møte med progesteronkrem. Utposten, Nr. 2.
• Wyatt, K. et al. (2001). Efficacy of progesterone and progestogens in management of premenstrual syndrome: systematic review. BMJ, 323(7316).
• Cooper, A. et al. (1998). Systemic absorption of progesterone from Progest cream in postmenopausal women. Lancet, 351(9111): 1255–6.
• Wren, B.G. et al. (2000). Effect of transdermal progesterone cream on endometrium. Climacteric, 3(3): 155–160.
• Leonetti, H.B. et al. (1999). Transdermal progesterone cream for vasomotor symptoms and postmenopausal bone loss. Obstet Gynecol, 94(2): 225–228.