Vi spurte alle de politiske partiene, og ni av dem har nå prioritert å svare. Tre av dem vil yte en kvinnehelsemilliard. To parti uttaler å ville øke tilgangen på blå resept i overgangsalder.
Partiene som stiller til Stortingsvalget fikk følgende spørsmål med svarfrist fredag 29.august:
-Hva er ditt parti sin holdning til Kvinnehelsestrategien, lagt frem av sittende regjering ved Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre 3.10.24 ?
– Med denne strategien slår vi fast at kvinner har krav på like god og tilpasset behandling som menn. Alle norske innbyggere, uavhengig av kjønn, skal ha likeverdige muligheter til god helse og livskvalitet. Vår felles helse- og omsorgstjeneste skal ha høy kvalitet, og være for alle, sa Vestre som senere fikk kritikk for ikke å følge opp med penger. Nå spør vi; vil Kvinnehelsestrategien, og med den kvinnehelse bli fulgt opp etter valget, i neste stortingsperiode? Vil for eksempel flere kvinner i overgangsalder få tilgang til hormonbehandling på blå resept?
Av de etablerte partiene på Stortinget er det følgende partier som har svart Kvinneresepten:
- Miljøpartiet de Grønne (MDG),
- Venstre
- Arbeiderpartiet
- Sp
- KrF varslet at de ville svare, men at det kunne bli en utfordring innen fristen. Nå (2.sept)har også de svart.
- FrP har svart 4. september.
I tillegg har følgende partilister svart:
- Konservativt
- Ensomhetspartiet
- «Redd Ullevål sykehus»
Tok seks år å få diagnosen
I Dagsrevy-innslaget fredag 22. februar, gir den norske kvinnen Tone Høysæter et innblikk i hvor forringet helsen kan bli allerede i perimenopause i førtiårene. Hun slet seks år med å finne rett diagnose. Overgangsalderen fikk ikke én tanke. Den ble oppdaget ved en tilfeldighet da hun ble henvist til gynekolog. Så kom vendepunktet. Hun fikk tilbudt hormonbehandling. Høysæter forteller på Dagsrevyen at det kun tok litt over et døgn før hun fikk positiv effekt i form av en hel natts søvn, og at hodepinen som hun var sykmeldt med i seks år, ble borte.
Hva mener partiene?
Her kan du lese hva de syv partiene mener må gjøres for å styrke kvinnehelsen i den rekkefølge svarene ble mottatt. To parti nevner behovet for å sikre bedre tilgang til hormonbehandling, men kun ett parti går inn for å utvide tilgangen på blå resept på hormoner for kvinner i overgangsalderen, og sikre at kvinner i overgangsalderen får god tilgang til informasjon.
Konservativt:
-Konservativt er positive til at kvinnehelse løftes frem som et eget satsingsområde. Historisk har kvinners helseutfordringer ofte blitt oversett eller nedprioritert, og vi mener at en systematisk tilnærming for å rette opp dette er viktig. Samtidig understreker vi at pasienten alltid skal settes først, og at helsetjenester må være faglig forankret og tilgjengelige uavhengig av kjønn, bosted eller økonomi. Vi støtter tiltak som gir bedre kunnskap om kvinners helse, økt satsing på forebygging, samt mer forskning på kvinnehelse og sykdommer som i særlig grad rammer kvinner.Konservativt mener at pasientenes valgfrihet må styrkes, også innen kvinnehelse. Derfor ønsker vi at ressursene følger pasienten, slik at kvinner kan velge det behandlingstilbudet som best dekker deres behov – enten det er offentlig eller privat.
Vi støtter regjeringens intensjon om å løfte kvinnehelse, men mener strategien må følges opp med konkrete tiltak som reduserer ventetider, styrker fødetilbudet og sikrer at kvinner får likeverdig behandling i hele landet. For Konservativt er det avgjørende at dette ikke blir en symbolpolitikk, men en reell satsing som forbedrer kvinners liv og helse i praksis, uttaler lege Linda Tånevik, 3.kandidat i Konservativt Vest Agder.
Miljøpartiet De Grønne (MDG):
-Vi i MDG støtter intensjonene i regjeringens kvinnehelsestrategi, og mener det er på høy tid at kjønnsperspektivet får en tydelig plass i helsepolitikken. Strategien anerkjenner viktige forskjeller i helse mellom kvinner og menn, og vi deler målet om likeverdige helsetjenester og bedre kunnskap om kvinners helse. Samtidig mener vi at strategien burde vært fulgt opp med en egen stortingsmelding og mer forpliktende tiltak.
MDG vil:
- Styrke fødsels- og barselomsorgen, inkludert bedre oppfølging av psykisk helse under og etter svangerskap.
- Styrke forskning på og oppfølging av kvinnehelse, med særlig vekt på kvinnesykdommer og tilstander som er alvorlige, underfinansierte eller som gir lav livskvalitet. Dette inkluderer sykdommer som rammer kvinner uforholdsmessig ofte, som endometriose og ME.
- Sikre bedre tilgang til hormonbehandling og kunnskap om overgangsalder, som fortsatt er underprioritert.
- Sikre at minoritetskvinner får likeverdig tilgang til helsetjenester, blant annet gjennom bedre helsekompetanse og tolketjenester.
- Styrke lavterskeltilbud for kvinner, inkludert seksualitet, prevensjon og abortveiledning.
- Vi ønsker å opprettholde og styrke krisesentre og andre støttetjenester for kvinner som er utsatt for vold i nære relasjoner.
I MDGs alternative statsbudsjett for 2025 ble det foreslått en betydelig styrking av kvinnehelse. Her er klippet inn fra vårt forslag hentet fra s. 25 i Alternativt statsbudsjett 2025 :
En kvinnehelsemilliard
Dessverre er ikke helsetilbudet for kvinner like godt som det er for menn. MDG prioriterer derfor kvinnehelse i vårt alternative statsbudsjett ved å følge opp Kvinnehelseutvalgets anbefaling om en kvinnehelsemilliard. Vi vil bl.a. styrke forskning, forbedre behandlingstilbud og redusere ventetider for sykdommer som rammer kvinner. Samtidig satser vi på økt kapasitet i føde- og barseltilbudet.
| Våre viktigste tiltak | Mill. kroner |
|---|---|
| Opprette en søknadsbasert støtteordning for å fremme kvinnehelse | 45 |
| Styrke forskning på kvinnesykdommer, som endometriose, adenomyose mv | 330 |
| Styrke føde- og barseltilbudet | 300 |
| Flere utdanningsstillinger for jordmødre | 15 |
| Øke tilskudd til Ammehjelpen | 3 |
| Øke tilskudd kvinnehelsehus | 30 |
| Bedre helsehjelp til kvinner i fengsel | 30 |
| Øke tilskudd til Endometrioseforeningen | 2 |
| Opptrappe voksenvaksinasjonsprogram, herunder HPV-vaksine | 5 |
| Bedre samordning og kunnskapsbro for bedre kvinnehelse, og høyere status for kvinnehelse i helsevesenet | 200 |
| Høyere kapasitet og kvalitet til incest- og voldtektssentre slik at flere kan få hjelp | 25 |
MDG mener det er behov for en kvinnehelsestrategi fordi:
- Medisinsk forskning og behandling har i stor grad vært basert på menn, noe som gir dårligere diagnostikk og behandling for kvinner.
- Kvinners helseutfordringer blir ofte oversett eller bagatellisert, særlig innen psykisk helse, smerte og reproduktiv helse.
- Sykefraværet blant kvinner må forstås i lys av biologiske, sosiale og strukturelle forhold – ikke som et individuelt problem.
På Stortinget har MDG fremmet et eget representantforslag om økt satsing på kvinnehelse (Dok. 8:68 S 2022–2023), som blant annet foreslo:
- Økt forskning på kvinnehelse.
- Bedre kartlegging av kjønnsforskjeller i helsetjenestene.
- Tiltak for å sikre likeverdig behandling og oppfølging.
Forslaget fikk dessverre ikke flertall, men har bidratt til å sette temaet på dagsorden.
MDG har også foreslått innføring av mensfri med lønn for kvinner med sterke mensplager etter legeerklæring.
Venstre :
– Kvinner får systematisk dårligere helsehjelp enn menn. Det gjør at svært mange kvinner og deres nærmeste har dårligere livskvalitet enn de burde ha. Venstre vil ha en egen stortingsmelding om kvinnehelse, og har systematisk styrket satsingen på kvinnehelse i våre alternative budsjettet denne perioden. Derfor foreslår vi blant annet å sette av midler til å starte et eget forskningsprogram på kvinnehelse, og å lovfeste retten til hjemmebesøk av jordmor etter fødsel og bevilge penger til flere jordmødre ute i kommunene. Venstre foreslår også å øke tilskuddene til Ammehjelpen, arbeid med veiledning og støtte ved abort og støtten til andre frivillige organisasjoner som arbeider for kvinners helse, skriver Ragna Marie Tunold som er valgkamprådgiver for Venstre.
-I tillegg til stortingsmeldingen, har Venstre i vårt alternative statsbudsjett satt av 104,3 millioner til satsning på kvinnehelse. Det fordeles slik:
- Forskning på kvinnehelse: 30 millioner
- Mammografiprogrammet: 1 million
- Endometrioseforeningen: 2 millioner
- Kvinnehelsehus: 20 millioner
- Tilbud om 1 time fysioterapi for alle kvinner etter fødsel: 20 millioner
- Ammehjelpen: 1,3 millioner
- Fødeavdeling i Alta: 10,0 millioner
- Foreldrestøttende tiltak som Home-Start: 15 millioner
- Avlastningstilbud for enslige forsørgere: 5 mill
Tunold kritiserer regjeringen for ikke å ha vært tydelige nok.
– Regjeringen har ikke vært tydelige nok i verken å prioritere penger eller tiltak til kvinnehelse i denne perioden. På tross av gjentatte rop om bemanningskrise i føde- og barselomsorgen ved landets sykehus, har ikke Arbeiderpartiet fulgt opp med en eneste satsing. Det er vel og bra at de har lagt frem en kvinnehelsestrategi, men det hjelper lite når det ikke bevilges ekstra penger i budsjettene til å følge det opp. Venstre jobber kontinuerlig for å styrke kvinnehelsen gjennom å helsevesenet, rekruttere flere helsearbeidere, satse på innovasjon og ta i bruk ny teknologi for å frigjøre ressurser. Vi ser behovet for flere hender, men det kan ikke være en unnskyldning for å ikke handle i dag.
Ensomhetspartiet:
-Kvinnehelse. Altfor ofte får vi høre skrekkhistorier fra kvinner med legitime helseproblemer som blir nødt til å kjempe for å bli tatt alvorlig av helsevesenet. En av ti kvinner i fruktbar alder har endometriose,noe som kan føre til kraftige menstruasjonssmerter, smerter ved eggløsning, smerter ved samleie, osv. Likevel blir endometriose og andre kvinnehelseproblemer fortsatt nedprioritert i medisinforskning, og kvinners smerter forblir oversette.
Seksuelt aktive kvinner blir oppmuntra til å ta prevensjonsmidler med bivirkningslister på lengde med partiprogram som kan føre til blodpropp, eller andre helsefarlige problemer for kvinner. For å forbedre kvinnehelse trenger vi en helhetlig tilnærming som krever innsats på flere områder. Dette inkluderer økt forskning på kvinners helse, forbedring av kvinnehelsetjenester og å fremme bevissthet og kunnskap om kvinnehelse. Hvis vi fortsetter å ignorere kvinners helse, så vil dette gå utover produktivitet, livsglede og samfunnet i helhet. I tillegg ønsker vi bedret behandlingstilbud for spesifikke kvinnesykdommer, eksempelvis endometriose.
Vi vil øremerke en milliard kroner i statsbudsjettet for kvinnehelseforskning og for å bedre behandlingstilbudet. Det står mer om kvinnehelse under flere av punktene i partiprogrammet vårt. Det kan du lese her: https://www.ensomhetspartiet.no/partiprogram-060825 som har signert uttalelsen som Tessa. Partiet er opprettet av Else Kåss Furuseth.
Senterpartiet:
-Senterpartiet var i med å legge fram Kvinnehelsestrategien. Vi er selvsagt svært fornøyd med målene i strategien. Endelig blir det satt fokus på god kvinnehelse hele livet, likeverdige helse- og omsorgstjenester sett i et kvinnehelseperspektiv, og øke kunnskapen om kvinners helse, uttaler Siv Mossleth, medlem i helse- og omsorgskomiteen for Senterpartiet til Kvinneresepten.no. Hun er klar på at partiet tar kvinnehelsestrategien videre.
-Senterpartiet vil ta målene i kvinnehelsestrategien på alvor og la pengene følge ambisjonene. Vi vil følge opp med en kvinnehelsemilliard i neste periode. Det vil bedre kvinners liv og spare samfunnet for kostnader. Vi har også en ambisjon om at Norge skal bli verdensledende på kvinnehelse.
Ellers vil vi:
- Styrke finansieringen av organisasjoner som jobber med kvinnehelse.
- Øke forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner.
- Oppdatere de nasjonale retningslinjene ved sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner, og endre finansieringssystemet slik at forebygging og behandling av slike sykdommer og helsetilstander i større grad prioriteres.
- Korte ned vente- og behandlingstid for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner.
- Sikre at samiske kvinners helse ivaretas, blant annet gjennom systematikk i arbeidet med samisk språk- og kulturkompetanse i helse- og omsorgstjenestene.
- Utvide tilgangen på blå resept på hormoner for kvinner i overgangsalderen, og sikre at kvinner i overgangsalderen får god tilgang til informasjon.
Redd Ullevål:
-Redd Ullevål sykehus er jo et ensaksparti, slik at vi ikke har programfestet noe om kvinnehelsestrategi, skriver Lene Haug som er 1. kandidat på partilisten til «Redd Ullevål sykehus». Haug har likevel en liste med kvinnehelsetiltak som ønskes gjennomført, også utenfor Oslo. De ønsker tiltak for lokalsykehusene landet rundt.
Redd Ullevål sykehus vil:
- sikre god svangerskaps-, fødsels – og barselomsorg for alle i Oslo og gjenåpne og styrke ABC-tilbudet på Ullevål sykehus. (Eller kanskje på Aker sykehus)
-I vår løsning for fødetilbudet vil vi videre sikre nok kapasitet ved å ha den store fødeavdelingen på Ullevål og ikke på Aker uten nyfødtintensiv. OUS planlegger i de nye sykehusene at 1/3 av alle fødende skal skrives ut to timer etter fødsel. Videre planlegger de å ha den store fødeavdelingen på Aker, mens nyfødtintensivavdelingen skal være på Rikshospitalet. Vi har også et punkt som dreier seg om sykehustilbud i hele landet som sier at vi vil:
- Opprettholde og styrke lokalsykehusene i dagens struktur med akutt- og fødetilbud i hele landet.
-Vi har altså ikke program på området, kvinnehelsestrategi utover det nevnt. Programmet vårt er bare på noen få sider og handler bare om at vi vil stoppe planene om Nye Oslo universitetssykehus og nedleggelsen av Ullevål sykehus, Gaustad sykehus og spesialsykehuset for epilepsi.
- Videre vil vi fjerne helseforetaksmodellen og sikre lokalsykehus i hele landet og vi vil sørge for å stoppe nedbyggingene av psykiatrien i hele landet.
-Det er derfor vanskelig å svare på de konkrete spørsmålene dere har, men jeg er sikker på at vi vil støtte arbeidet for en egen kvinnehelsestrategi i Stortinget og være med på å gi bevilgninger til et slikt arbeid. Fagre ord uten penger fungerer i hvert fall ikke, konstaterer Haug.
Kristelig folkeparti (KrF):
-Kvinnehelse har lenge vært en sentral del av KrFs politikk, og vi tok initiativ til Kvinnehelseutvalget i Solberg-regjeringen. Vi har også jobbet for en stortingsmelding om helse i et kjønnsperspektiv. KrF er positive til at kvinnehelse nå har fått en egen strategi – det er et viktig skritt for å sikre bedre helsetjenester for kvinner. At dette løftes politisk er gledelig og helt nødvendig, sier Jørgen Reymert Jensen, som er politisk rådgiver med fraksjonsansvar for helse- og omsorgskomiteen, og sitter i Kristelig Folkepartis stortingsgruppe.
-Strategien inneholder mange gode tiltak, men vi savner tydeligere prioriteringer: Hva haster mest, og hvor får man mest igjen for innsatsen? KrF vil følge opp strategien og jobbe for at den gir raske og konkrete forbedringer for kvinners helse, sier han videre og legger til at det er flere aspekter som er viktige kvinnehelsekamper i Norge i dag.
– Flere tusen kvinner lever med skader i etterkant av svangerskap, for eksempel plager med muskulatur eller bekkenproblemer. Men KrF vil også styrke innsatsen mot sykdommer som ofte rammer kvinner, men som i dag blir oversett – som endometriose, PCOS, overgangsplager og kroniske smerter. Vi vil ha mer forskning, raskere diagnostikk og bedre kompetanse i hele helsevesenet – uansett om du er tenåring, midt i arbeidslivet eller eldre. Alle kvinner har rett på helsehjelp som tar dem på alvor. KrF vil kreve kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning. Vi vil også ha en gjennomgang av finansieringen av kommune- og spesialisthelsetjenesten for å sikre at kvinnehelse prioriteres. Skal vi få fortgang i oppfølgingen av kvinner er det nødvendig å styrke lavterskel helsetilbud med høy kompetanse på kvinnehelse, psykisk helse og seksuell helse. Kunnskapen om disse kvinnesykdommene bør komme tidligere i liver, derfor vil KrF inkludere kvinnehelse og kvinnesykdommer i pensum for seksualundervisning.
Jensen understerker at Kvinnehelse vil fortsette å være en tydelig prioritet for KrF fremover, og at de i sitt alternative budsjett for 2025, foreslo nærmere 50 millioner kroner til økt forskning på kvinners helse og til fysioterapitimer etter fødsel for å avdekke og følge opp fødselsskader.
-Da KrF satt i regjering, doblet vi også midlene til forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet, konstaterer han og fortsetter:
-KrF mener det er behov for en helhetlig kvinnehelsestrategi og en storstilt satsing på kvinners helse. Vi vil ha mer forskning, raskere diagnostikk og bedre kompetanse om kvinnehelse i hele helsevesenet – enten du er tenåring, midt i arbeidslivet eller eldre. Alle kvinner har rett på helsehjelp som tar dem på alvor. Derfor vil KrF følge opp strategien og kreve tydeligere prioriteringer. Det trengs en målrettet innsats for å sikre at det som haster mest, og det som gir størst gevinst for kvinners helse, blir prioritert. For oss er det avgjørende at kvinnehelsestrategien gir konkrete og raske forbedringer i møte med helsetjenesten. KrF mener det er positivt med en egen kvinnehelsestrategi, men dessverre mangler den tydelige prioriteringer. Selv om oppmerksomheten og den politiske innsatsen for kvinners helse er økende, trengs det konkrete grep som sikrer at kvinner møter et helsevesen som faktisk kan hjelpe. Vi mener derfor det er nødvendig å gå gjennom finansieringen av både kommune- og spesialisthelsetjenesten for å sikre at kvinnehelse blir prioritert. KrF vil styrke innsatsen mot sykdommer som ofte rammer kvinner, men som i dag blir oversett – som endometriose, PCOS, overgangsplager og kroniske smerter. Hormonbehandling i overgangsalderen kan være et viktig tiltak. Sverige har hatt nasjonale satsinger på dette området, og KrF har allerede foreslått i Stortinget å utvide ordningen med blå resept eller gi individuell refusjon av utgifter til hormonbehandling i overgangsalderen.Når mange kvinner opplever skader etter svangerskap og fødsel, mener KrF at alle som har født bør tilbys minst én fysioterapitime som del av barselomsorgen, for å sjekke bekken, magemuskulatur og andre fysiske utfordringer. Videre vil vi etablere et nasjonalt kompetansesenter for fødsels- og barselomsorg, med særlig vekt på forebygging og behandling av fødselskader.
Fremskrittspartiet (FrP):
-Det er mye bra i strategien, men det hjelper ikke når Arbeiderpartiet ikke følger opp tiltakene med faktisk handling og ressurser. Arbeiderpartiet-regjeringen er god på å lage handlingsplaner og strategier, men det vi egentlig trenger er handling og endring over tid. Fremskrittspartiet ønsker å følge opp mange av de gode punktene i strategien, for å sikre at helsegapet mellom kvinner og menn blir tettet, og da kan man ikke kun se på kortsiktige tiltak, skriver seniorrådgiver Siv Randi Palm i Helse og omsorg, arbeid og sosial Fremskrittspartiets stortingsgruppe.
-Fremskrittspartiet vil tette helsegapet mellom kvinner og menn. Vi vil styrke forskningen på kvinners helse, heve kompetansen i primær- og spesialisthelsetjenesten og gjeninnføre fritt behandlingsvalg. Behandlingskapasiteten for kvinnesykdommer må økes, og finansieringssystemet endres slik at sykehusene får like gode insentiver til å behandle disse som andre sykdommer. Samtidig vil vi likebehandle offentlige, private og ideelle aktører, uttaler Palm. Hun uttaler at partiet vil styrke helsesektoren, men nevner ikke som to andre partier som har uttalt seg til kvinneresepten.no, at det skal ytes en kvinnehelsemilliard.
-I vårt alternative budsjett for i år la vi inn over 5 milliarder ekstra til blant annet å styrke sykehusbudsjettene, innføre program for å utrydde livmorhalskreft, og bedre eldreomsorg. Fremskrittspartiet ønsker å prioritere kjerneoppgavene som helse, trygghet og utdanning, skriver Palm.
Her kan du gi innspill til saken i kommentarfeltet under. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn. Kommentarfeltet redigeres etter Pressens Vær Varsom plakat.