Helsedepartementet avviser samtidig at helseminister Vestre har mottatt DMPs hormontablett- råd, som del av deres rådgivning til helseministeren 1. mars. -Den økte risikoen knyttet til hormontabletter er reell, konstaterer Dr. Inger Øverlie som har utarbeidet nasjonale retningslinjer, og reagerer på DMP budskap og helseministerens fravær.
6.august2025 Til tross for at transdermale østrogenprodukter i form av gel og spray har vært tilgjengelig og tilrådes i likhet med hormonplaster, har Direktoratet for medisinske produkter (DMP) vedvarende siste år ensidig anbefalt hormontabletter som alternativ. Dr. Inger Øverlie reagerer på både DMP fremgangsmåte og det hun opplever som helseministerens fravær i saken.
-Ingen har kontaktet oss i denne saken
-Jeg er veldig overrasket når jeg hører rådet fra DMP. Ingen har kontaktet oss i denne saken. Direktoratet burde tatt kontakt med oss som har utviklet veileder i gynekologi for overgangsalder, og hvor blir det av helseminister Vestre. Skulle ikke han komme på banen med forsyningstilgang og blå resept. Her må det skje noe, før han ender opp en med svær gruppe kvinner på uføretrygd sier Inger Øverlie, spesialist i Gynekologi og Obstetrikk ved Medicus AS, som har lagt nasjonale føringer for hormonbehandling i overgangsalder gjennom sin rolle i revideringen av Metodebok gynekologi, overgangsalder.
Flere helsemyndigheter, ulike råd
-Den økte risikoen knyttet til hormontabletter er reell, konstaterer Øverlie.
Kvinneresepten.no har sett nærmere på hvorfor norske helsemyndigheter oppfordrer landets leger til å velge transdermal behandling til kvinner med overgangsalderplager, samtidig som Direktoratet for medisinske produkter (DMP) med nasjonalt ansvar for forsyning, sikkerhet og riktig bruk av medisiner, har anbefalt kvinner å bytte fra slik behandling til hormontabletter, når det finnes tilgjengelige transdermale behandlingsalternativ.
Nasjonale rettledere: hormonbehandling påført hud fordelaktig
Av Metodebok gynekologi, overgangsalder går det frem at å ta hormontabletter gjennom munnen, som regel er trygt for friske kvinner, men at transdermale østrogenpreparater (via hud red.anm) er fordelaktig ved økt risiko for kardiovaskulær, metabolsk- eller leversykdom eller økt risiko for trombose.
Av Legehåndboka, hormonbehandling av plager i overgangsalder går det frem: «Transdermal behandling foretrekkes fremfor peroral på grunn av mindre blodpropprisiko. Mindre uønskede hendelser (hjerneslag og DVT); unngår «first pass» effekt i lever.»
Kvinneresepten har derfor forelagt DMPs pressemelding for spesialist i Gynekologi og Obstetrikk ved Medicus AS, Inger Øverlie som har vært sentral i revideringen av Metodebok gynekologi, overgangsalder. Samt Dr. Marianne Natvik i Norsk Legeforening, som har utarbeidet gjeldende plansje for behandlingsprinsipper hvor det går frem at transdermal behandling foretrekkes, med følgende kilder: Veileder gynekologi, NEL, KUPP, Felleskatalogen, NICE, Mette Haase Moen (gynekolog, prof.emerita. Natvik har også vært sentral bidragsyter i å revidere overgangsalderinfo i nettportalen Helsenorge.no.
Fakta: DMP skriver følgende i pressemeldingen som omhandler alternativer til hormonplaster: «Dersom du ikke får tak i plaster, er tabletter et godt alternativ for mange, sier overlege Ingrid Aas. Tilgangen på tabletter er god. Dersom det er aktuelt å bytte behandling, krever det en ny resept fra legen. En sjelden, men alvorlig bivirkning med hormonbehandling er blodpropp. Risikoen for dette er litt mindre ved behandling av legemidler som tas opp gjennom huden. Vi har forståelse for at mange kvinner ikke ønsker å bytte behandling, men vil samtidig understreke at å bruke tabletter fremdeles er trygt. Bytte til tabletter må den enkelte diskutere med sin lege, understreker Aas.»
Både Øverlie og Natvik reagerer kritisk på DMP sitt råd.
-Dette er interessant. Har du spurt Direktoratet? Om ikke dette er uheldig sitering? Det er jo deres egen sak, men kanskje de ikke helt har sett hva de sier, spør dr. Natvik.
Trygt?-Saken er ikke så enkel
Hva gjelder DMPs råd om hormontabletter med trykk på at dette «fortsatt er trygt», er Øverlie klar på at saken ikke er så enkel.
– Hormontabletter kan vi gi friske kvinner. Men det har vi visst veldig lenge at transdermal behandling er mye bedre. Risikoen for blodpropp er størst når kvinnen starter på hormonbehandling og øker med alder. Jeg ville foretrekke å gi transdermal behandling, nettopp for ikke å øke risikoen for blodpropp, samt andre negative bivirkninger. Det er nå også utrolig populært å ta testosterontilskudd, og dette vil kvinnen ikke få effekt av med hormontabletter. Alle hormoner virker hvis de er frie og transporteres rundt i kroppen hvor de henger seg fast i organene. Hormontabletter har høyt bindingsprotein og hindrer denne effekten, sier Øverlie som påpeker at transdermalt hormonplaster i en mangelsituasjon kan erstattes av andre transdermale hormonerstatningsmidler.
-Finnes andre transdermale som spray og gel som kan velges
-Det finnes alternative transdermale hormontilskudd som heller bør velges som alternativ, sier Øverlie.
-Med Lenzetto spray og estrogel har det ikke vært leveringsproblemer, slik som med plasteret. Det er disse vi tyr til når det ikke er tilgang på hormonplaster. Det positive med Lenzetto og estrogel som er bioidentisk østradiol som også tas opp gjennom huden, er at det kan kombineres med å ta bioidentisk progesteron. Dette i motsetning til hormonplastrene som ikke inneholder bioidentisk progesteron, men syntetisk progesteron, et gestagen sammen med østradiolet. Forskningen har vist at gestagen påvirker brystene negativt, i motsetning til det bioidentiske progesteronet. Alt dette tenker jeg på når jeg skriver ut hormonbehandling, at jeg vil gjøre det beste jeg kan for mine pasienter. Særlig der når kvinner engstelige for brystkreft, noe mange er veldig engstelige for, erfarer Øverlie.
Men dette nevner ikke DMP, som skriver følgende i pressemeldingen som omhandler alternativer til hormonplaster:
«-Vi har forståelse for at mange kvinner ikke ønsker å bytte behandling, men vil samtidig understreke at å bruke tabletter fremdeles er trygt. Bytte til tabletter må den enkelte diskutere med sin lege».
Fastslår-Økt risiko reell
– Den økte risikoen knyttet til hormontabletter er reell, konstaterer Øverlie.
-Hvis de hadde kontaktet oss, kunne de få mer innsikt i hvordan vi tenker og fått innspill om andre transdermale produkter som vi har brukt gjennom en årrekke. De her hormonplastrene og estrogel kom på 80-tallet, så det er ikke moderne medisin slik mange går rundt tror. På kontoret mitt har jeg hengende en plansje som viser disse behandlingsmulighetene, og den fikk jeg i 1993. Så vi har lang erfaring, og den elsker jeg å vise frem. Da føler alle seg tryggere.
Frykter tablett-rådet er gitt helseministeren
Hvis tablett-rådet fra DMP er tilbakemeldingen helseministeren har fått på sitt ønske om gode tiltak for å hjelpe kvinner i overgangsalder, så har vi ikke kommet i mål, mener Øverlie.
– Nei, nå får helseministeren komme på banen. Alle kvinner kommer i overgangsalder. Det er ikke alle som får symptomer, men veldig mange. Han burde vise litt omsorg. Denne gruppen trenger det og venter på oppfølging fra februar. Dette er faktisk en veldig alvorlig sak for veldig mange. Når vi ser slik innslag på Dagsrevyen som i februar, hvor en som har så alvorlige symptomer står frem, så er det ikke et isolert tilfelle, det gjelder mange. Livene deres ramler sammen, deres livskvalitet. Å få riktig behandling blir en lifechanger. De blir seg selv igjen.
Helsedepartementet bekrefter overfor Kvinneresepten.no at Direktoratet for medisinske produkter (DMP) 1. mars leverte en kartlegging og vurdering av tiltak som skal gi bedre tilgang til hormonbehandling, men avviser at nettsaken det er vist til i denne saken, er blant forslagene i kartleggingen.
DMP tar kritikken til følge: endrer nettsak
Overlege Ingrid Aas i DMP har nå som følge av påpekningene fra Øverlie og Natvik, endret nettsaken.
– Jeg er enig i at teksten slik den stod i den opprinnelige nettsaken, var uheldig i dagens situasjon hvor det er god tilgang på gel og spray. Derfor har vi nå endret den, sier Aas.
-Vi er klar over at mange foretrekker å bruke transdermal behandling, og at den har mindre risiko enn hormontabletter. Hvis det er en oppfatning om at vi i DMP har gitt råd om at hormontabletter anbefales som beste behandlingsalternativ, så har det ikke vært vår intensjon. Bakgrunnen for at teksten stod slik den gjorde, skyldes at saken ikke ble oppdatert etter fjoråret, da vi hadde mangel på også gel og spray, sier hun. Samtidig tar hun til motmæle til Øverlie, hva gjelder leveringssituasjonen for gel og spray.
–Skyldes mangelsituasjon på gel og spray i fjor
-Det stemmer ikke som Øverlie sier, at leveringssituasjonen for gel og spray har vært god hele tiden, og vi fant under mangelsituasjon i fjor, grunn til å påpeke at at tablettalternativet hadde god tilgjengelighet. Når det er sagt så vil jeg understreke at DMP ikke gir behandlingsretningslinjer. Vår oppgave er å peke på alternativer som finnes tilgjengelig i apotek. Det er alltid lege som må ta den endelige avgjørelsen for hva som utskrives pasienter, sier Aas.
-Når situasjonen har endret seg og det finnes andre transdermale produkter som gel og spray tilgjengelig på apotek, har vi oppdatert informasjonen på våre nettsider, konstaterer Aas.
Den endrete pressemeldingen 5. august hvor det under alternativer til hormonplaster er tilføyd gel og spray i tillegg til tabletter, samt fjernet at «hormontabletter fortsatt er trygt». Skjermbilde: Bente Milde, Kvinneresepten.
DMP ga helseministeren råd
Under helseminister Jan Christian Vestres (AP) ferie har statssekretær Karl Kristian Bekeng i helsedepartementet svart følgende til saken:
-Direktoratet for medisinske produkter (DMP) leverte 1. mars en kartlegging og vurdering av tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling. Nettsaken det vises til er ikke et av forslagene i kartleggingen. Som en oppfølging har DMP fått et nytt oppdrag med frist 1. november i år. DMP skal blant annet vurdere nærmere om, og i tilfelle til hvilke undergrupper av kvinner, hormonbehandling ved overgangsalder oppfyller kriteriene for blå resept, samt anslå budsjettkonsekvenser av et slikt tiltak, skriver Bekeng.
-Når det gjelder spørsmål om behandling og alternativer ved mangelsituasjoner, er det medisinskfaglige vurderinger som det er fagmyndighetene på området som må uttale seg om, avslutter han.
Her kan du gi innspill til saken i kommentarfeltet under. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn. Kommentarfeltet redigeres etter Pressens Vær Varsom plakat.