Faktisk er det slik at nær annen hver norske kvinne 50+ brekker! Jeg kjente
en av dem, og hun har brent seg inn i bevisstheten min.

Jeg beundret henne. Hun var alltid et smil med slike gode varme øyne. Hun var høy, og hennes hud pent dandert med ordentlige fregner slik de rødhårede har. Litt furet men grasiøs. Hun var lærer. Bodde i byen og tok bussen ut på landet i helgene sammen med mannen sin. Der leide de et krypinn for å få litt avveksling fra bylivet. Slik ble vi helgenaboer på landet der jeg bodde i min oppvekst. Begge
var de elskelige mennesker som kunne småprate og fant fortryllelse i en kopp te, skogsturer
og vandring langs sjøen. Bil hadde de ikke. Romaner var tidsfordriv.

Hun drømte om å reise
Hun drømte om å reise langt. Oppleve verden på ordentlig. Nyte solen. Svømme. Han var
allerede pensjonist og ventet på at hun skulle bli det. Bare et år nå, så skulle drømmene bli
virkelighet.
Et langt arbeidsliv og årevis med sparing skulle krones med drømmereiser som de sammen
hadde planlagt. Jeg så hvordan de frydet seg over det. Reisehåndbøkene. Det var før
smarttelefonene og google, så det lå notater, blader, bøker og kart utover stuebordet og i
bokhyllene.

Så reiste jeg bort for å gå på skole. Det gikk et år, halvannet. Nå var mine gamle, tidligere
helgenaboer begge blitt pensjonister. Jeg tenkte på dem med fryd. Så herlig. Nå kunne de
endelig få reise og gjøre alt de hadde drømt om. Mon tro hvor de var nå.

Den ufattelige beskjeden
Jeg var overhode ikke forberedt på budskapet jeg fikk da jeg ringte hjem.

– Hun har falt og brukket ryggen.

– Hva?

– Hun falt. Ikke noe alvorlig fall egentlig som skulle gi sånt utslag. Men resultatet av det var to brudd i ryggen. Hun kan trolig ikke gå mer. Han våker over henne.

Bente Milde