-Det er viktig for Sandoz å understreke, at Sandoz fortsetter å være dedikert til forsyningen av Norge og norske pasienter, betoner legemiddelfirmaet. Norske helsemyndigheter uttaler derimot at de nedprioriterer oss.
«Leverandøren av hormonplaster har meldt at forsyningsproblemene skyldes kapasitetsproblemer og økt etterspørsel. DMP vurderer at leverandøren i dette tilfellet ikke prioriterer det norske markedet,» skriver Helsedepartementet til den anonymiserte brevskriveren fra 28.februar i år, som etterlyste forsyninger av hormontilskudd til kvinner i overgangsalder.
Det finnes flere leverandører av slike hormonplastre i Europa, men det er legemiddelfirma selv som velger hvilke land de vil markedsføre sine legemidler. Så langt skal det være bare ett legemiddelfirma som har søkt og fått norsk markedsføringsgodkjennelse for slike hormonplastre i Norge. Denne leverandøren heter Sandoz, bekrefter Direktoratet for medisinske produkter (DMP).
Hva mener så det sveitsiske legemiddelfirmaet Sandoz om helsedepartmentets uttalelse. Og kan de gjøre noe for å bedre situasjonen i norden? Kvinneresepten.no har kontaktet dem.
Fakta
22.02.25: Mangelfull tilgang og høye priser på hormontilskudd, belyses av NRK-Dagsrevyen. Helseminister Jan Chr Vestre uttaler at han ser frem til å få en rapport 1. mars med løsningsforslag.
26.02.25: Helseministeren mottar brev med personlig oppfordring til rask handling for stabil tilgang til hormontilskudd i overgangsalder.
28.02.25: Avdelingsdirektør Jan Berg (e.f.) og seniorrådgiver Guro Lindland Nordeng i Helse og Omsorgsdepartementet svarer brevsenderen som de velger å anonymisere, med følgende hovedpunkt:
*Det finnes flere leverandører av hormonplastre i Europa, men det er legemiddelfirma selv som velger hvilke land de vil markedsføre sine legemidler. Legemiddelmangel er et globalt problem, og årsakene ligger som regel utenfor Norges grenser.
*Leverandøren av hormonplaster har meldt at forsyningsproblemene skyldes kapasitetsproblemer og økt etterspørsel. DMP vurderer at leverandøren i dette tilfellet ikke prioriterer det norske markedet.
*En kortsiktig løsning har vært å gi midlertidig tillatelse til salg av utenlandske pakninger
*Det finnes flere behandlingsalternativer i form av tabletter, spray og gel. Tilgangen på tabletter er god.
15.mai: Revidert nasjonalbudsjett: Regjeringen øker ufør, aap og sykepenger.
Sandoz: Forståelse for at situasjonen er vanskelig
Legemiddelfirmaet Sandoz uttrykker forståelse for at situasjonen er vanskelig for de pasientene som ikke nå får tak i legemiddelet de har fått forskrevet av legen sin, og sier de jobber iherdig for å løse forsyningsproblemene.
– Hva kan dere og andre gjøre for å sikre bedre tilgang av transdermal HRT til kvinner i overgangsalder i Norden?
» Grunnleggende er problemet at den globale etterspørselen etter hormonplaster (f.eks. Estalis/Sequidot/ Estradot) langt overstiger vår nåværende produksjonskapasitet. Dette er ikke bare en utfordring i Norge, men rammer dessverre pasienter i alle våre markeder (for eksempel andre nordiske land, Storbritannia, USA osv.) Vi jobber iherdig for å løse forsyningsproblemene, som dessverre er komplekse og involverer globale forsyningskjeder. Vi er i tett dialog med norske helsemyndigheter og vurderer nå alternative løsninger (f.eks. utenlandsk pakninger) som vil sikre bedre tilgang på hormonplaster for norske pasienter i fremtiden. Estalis/Sequidot-plastrene, som er kombinasjonspreparater, opplever for tiden forsinkelser, og vi forventer, at norske pakninger er tilbake på markedet i juni/juli. Estradot plastrene, som kun inneholder østradiol, er nå tilgjengelig i alle fem styrker hos grossister/apotek. Det er viktig for Sandoz å understreke, at Sandoz fortsetter å være dedikert til forsyningen av Norge og norske pasienter», svarer Sandoz på dette 6.juni.
Leveringsproblemer over lang tid
Mangelen på hormonplaster ble omtalt i 2023 og 2024 i pressemelding fra DMP, og oppdatert samme februardag i år, da Helsedepartementet svarte den anonymiserte brevskriveren som etterlyste tilgang på hormontilskudd. Av pressemeldingen går frem at det i lengre tid har vært leveringsproblemer på hormonplastrene Estalis og Estradot som brukes til behandling av plager ved overgangsalder, og at Norge bare har en leverandør av hormonplastre.
– Informasjon i nettsaken fra februar i år gjelder enda: Det kommer jevnlig forsyninger av norske pakninger, men dette er ikke nok til å dekke etterspørselen, konstaterer de norske helsemyndighetene 17.juni.
DMP: God tilgang på hormontabletter
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) er videre opptatt av å formidle at tilgangen på hormontilskudd i form av tabletter er god og siterer overlege Ingrid Aas i direktoratet.
«Tilgangen på tabletter er god. Dersom det er aktuelt å bytte behandling, krever det en ny resept fra legen. En sjelden, men alvorlig bivirkning med hormonbehandling er blodpropp. Risikoen for dette er litt mindre ved behandling med legemidler som tas opp gjennom huden. -Vi har forståelse for at mange kvinner ikke ønsker å bytte behandling, men vil samtidig understreke at å bruke tabletter fortsatt er trygt. Bytte til tabletter må den enkelte diskutere med sin lege, understreker Aas», i pressemeldingen.
Ikke-norskmarkedsførte pakninger kan bli kostbar for brukeren
Den andre løsningen som løftes frem av Santoz og norske helsemyndigheter, er muligheten til å utlevere utenlandske pakninger når det er mangel på norsk-markedsførte. Men det kan fort bli dyrt for de norske forbrukerne. Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse og omsorgsdepartmentet, bekrefter at prisen på uregistrerte pakninger -slik dette defineres- ikke er underlagt en maksimalprisregulering.
-Innebærer dette at de utenlandske pakningene blir vesentlig dyrere for de norske forbrukerne?
-Prisen på uregistrerte pakninger er ikke underlagt en maksimalprisregulering. Prisen fastsettes i omsetningsleddene (produsent, grossist og apotek), og vil ofte kunne være høyere enn prisen for pakningene med norsk markedsføringstillatelse (MT), svarer han.
-Er det vurdert å gjøre endringer i dette regelverket slik at utenlandske pakninger kan komme inn under samme prisregelverk som norsk-godkjente?
– Det er vanskelig å regulere prisen på uregistrerte legemidler på samme måte som legemidler for MT. Høyere pris på uregistrerte legemidler reflekterer at aktørene i omsetningsleddene har merarbeid i forbindelse med bestilling, utlevering og veiledning, svarer Bekeng.
-Omfattes de utenlandske pakningene av blåresept-ordningen på ordinære vilkår?
-Ofte omfattes uregistrerte pakninger av blåreseptordningen med samme vilkår når de i en mangelsituasjon erstatter bruk av markedsførte pakninger med refusjon, men dette er en vurdering DMP må gjøre i hver enkelt sak, konstaterer Bekeng.
Her kan du gi innspill til saken i kommentarfeltet under. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn. Kommentarfeltet redigeres etter Pressens Vær Varsom plakat.