En ny undersøkelse basert på intervju med kvinner i overgangsalder, viser at offentlige tiltak innen politikk, samfunn og organisasjon kan betydelig forbedre livskvalitet og helsetilbud.
Basert på intervjuer med 20 kvinner mellom 45 og 60 år som har opplevd både fysiske og psykiske symptomer knyttet til overgangsalder og postmenopause de siste fem årene, har forsker Selva Olid ved Behavioural Design Lab (BDLab), tilknyttet UOCs forskningsenhet for digital helse, helse og velvære – utviklet et forslag med ti tiltak innen tre hovedområder: sosial bevissthet, utdanning og tiltak i arbeidslivet og helsesektoren.
Gi kvinner en stemme
– Målet mitt var å gi kvinner en stemme i utformingen av mer inkluderende og effektive politiske tiltak som bedre støtter dem gjennom denne overgangen, forklarer Selva Olid i News Medical som har omtalt undersøkelsen. Olid mener det er avgjørende at kvinner aktivt deltar i utforming, gjennomføring og evaluering av offentlige tiltak, slik at de virkelig gjenspeiler deres behov og erfaringer.
Ser flere muligheter
Olids nye, åpne tilgangs-studie publisert i Frontiers in Reproductive Health, viser at offentlige tiltak innen politikk, samfunn og organisasjon kan bidra til å redusere diskriminering og sosialt stigma, rette opp manglende oppmerksomhet rundt denne livsfasen og betydelig forbedre både kvinners livskvalitet og helsetilbud.
Myter og diskriminering
Til tross for at dette er en naturlig prosess alle kvinner gjennomgår, er det ofte mangel på informasjon. Det offentlige helsevesenet er også ofte overmedisinert, og myter og diskriminering vedvarer.
På bakgrunn av dette hadde Selva Olids studie som mål å identifisere og analysere tiltak som offentlige institusjoner i Spania kan iverksette for å støtte kvinner i overgangsalderen. Studien avsluttes med en 10-punkts tiltaksplan innen tre nøkkelområder: samfunn, folkehelse og arbeidsliv samt medisinsk forskning.
1. Samfunnsområde:
Kvinner som deltok i studien etterlyste tiltak for å øke synligheten rundt overgangsalderen, øke bevisstheten om dens konsekvenser og utvikle strategier for støtte og normalisering. Ett forslag var å inkludere overgangsalderen i skolepensum, for å bidra til å normalisere den som en naturlig del av livsløpet.
– Det handler om å utvikle støttestrategier som hindrer at mange kvinner føler seg isolert eller skamfulle, og til slutt bryte ned stigmaet, sier Selva Olid, og legger til: – Vi må arbeide for å styrke kvinners evne til å ta kontroll over egen helse.
Rollemodeller har en svært positiv effekt, og i denne sammenheng mener Selva Olid at sosiale medier spiller en nyttig rolle i å normalisere denne livsfasen – i motsetning til tradisjonelle medier, som henger etter i denne holdningsendringen.
2. Folkehelse:
Det er avgjørende med helsepersonell som er trent i overgangsalder, samt tilgang til psykologisk hjelp, støttegrupper eller kurs om sunne vaner.
– Selv om dette er en naturlig livsfase som kan ha stor innvirkning på kvinners helse og arbeidsevne, må kvinner selv dekke kostnadene ved behandlinger som lindrer symptomer og øker velvære. Men dette burde være et samfunnsansvar – kvinner velger ikke å gå gjennom overgangsalderen, sier Selva Olid.
3. Arbeidslivet:
Intervjuene som ble gjennomført i studien viser at det for å skape et mer rettferdig arbeidsmiljø, trengs obligatoriske tiltak for balanse mellom jobb og privatliv, og tydelig definerte støtteordninger for overgangsalderen. Dette inkluderer offentlige insentiver til organisasjoner som innfører gode praksiser, fremmer opplæring og bevisstgjøring for å redusere kjønnsforskjeller, oppmuntre til åpen dialog og bidra til å normalisere denne livsfasen.
Tiltak som å utpeke rollemodeller for overgangsalderen i bedrifter, tilby fleksible arbeidsordninger og tilpasninger (f.eks. mer pustende uniformer), installere flere vannstasjoner på arbeidsplassen, tillate hjemmekontor og gi rett til overgangsrelatert fravær, kan være svært effektive for å hjelpe kvinner med å balansere arbeid med utfordringene i denne fasen, samtidig som det reduserer fravær og hindrer at de slutter i jobben.
I så måte er Catalonia en pioner i Spania, ettersom de har vedtatt Den helhetlige planen for menstruasjons- og klimakterierettferdighet 2023–2025, som er et viktig skritt fremover i å anerkjenne menstruasjons- og overgangshelse som en rettighets- og velferdssak, både i arbeidslivet og i samfunnet. Men, som Selva Olid påpeker:
– Det er fortsatt ikke nok for å oppnå reell likestilling, ettersom det ikke er en bindende lov som pålegger tiltak i arbeidslivet.
4. Medisinsk forskning:
Det er behov for mer finansiering og ressurser til forskning på overgangsalderen, spesielt behandlinger og terapier som kan lindre symptomer og forebygge langsiktige helseproblemer.
«Hittil har forskning på kvinners helse, når den i det hele tatt har funnet sted, fokusert på den reproduktive fasen, mens overgangsalderen er blitt nedprioritert – til tross for dens dype fysiske, emosjonelle og sosiale konsekvenser.»
Clara Selva Olid, forsker , UOC
Hun legger til at hennes interesse for dette området springer ut fra – behovet for å øke vitenskapelig kunnskap om denne livsfasen og å skaffe data som kan bidra til å forbedre kvinners livskvalitet.
Source:
Universitat Oberta de Catalunya
Journal reference:
Selva Olid, C.. (2024). Proposals for integrated public management of the menopausal transition and postmenopause through Spanish women’s experiences: a qualitative study. Frontiers in Reproductive Health. doi.org/10.3389/frph.2024.1483267.
Kom gjerne med innspill til saken i kommentarfeltet under. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn. Kommentarfeltet redigeres etter Pressens Vær Varsom plakat.